– Glad vi ikke er i oktober

Trygve Skaug på hjemmekontoret (foto: Mette Randem)

HJEMMEKONTORET: Folkekjære Trygve Skaug savner det å kunne spille for folk, men er glad for at alt dette ikke skjedde i oktober, hvor alt ville blitt mørkere og mørkere.

Mange i bokbransjen jobber hjemmefra i disse dager, hvor de sjonglerer både jobb, familieliv, barnas utdanning og egen brakkesjuke. Vi vil vise frem de mange kreative hjemmekontorene og løsningene bokfolk benytter seg av i disse dager.

I dag er turen kommet til musiker, sangdikter og forfatter, Trygve Skaug. Han har, som mange andre, «fått avlyst hele våren» på grunn av virusrestriksjoner.

 Hvordan er ditt hjemmekontor?

 Mitt hjemmekontor ligger noen hundre meter fra hjemmet, det er ei skrivestue jeg kan krype bort til å være i fred. Det er i en gammel, nedlagt sølvvarefabrikk.

 – Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå skriver jeg melodier for harde livet, prøver å benytte tiden min godt til å forberede en ny innspilling. Vi har tre barn hjemme, hvor av de to eldste har hjemmeskole, så jeg går til verks med egne ting et par timer om dagen, etter lunsj.

Jeg synes det er litt vanskelig å lage musikk og skrive tekster midt i kakofonien hjemme.

 – Hvilken bok leser du?

Nå er jeg akkurat i gang med Tid, av Carlo Rovelli. Den passer fint nå, med plutselig mye annerledes tid på alle sine hender.

 – En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

Sommerlys og så kommer natten, Jón Kalman Stefánson. Den har lyset i seg, sånn som mange kunne ha godt av nå.

Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

«Kva er oppgåva? Å skape eit verk som kommuniserer på fleire plan, som i ein parabel, ikkje merke av kløkt?
Kva er draumen? Å skrive noko fint, som ville vere betre enn det eg er, og som ville rettferdiggjere prøvelsane og indiskresjonane mine. Å komme med bevis, gjennom ei røre av ord, for at Gud eksisterer.
Kvifor skriv eg? Fingeren min, som ein grammofonstift, sporar spørsmålet i tomme lufta. Ei velkjent gåte fortald sidan ungdommen, trekker meg unna leik, kameratar og kjærleikens dal, hegna inn av ord, ein rytme utanfor.
Kvifor skriv vi? Eit kor bryt ut.
Fordi vi kan ikkje berre leve.»

Fra Om å skrive, Patti Smith. Oversatt av Siw-Anita Kirketeig.

Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

Alle de vakre hestene, Cormac McCarthy.

Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

Jeg savner dypt å kunne spille for folk. Det skal bli utrolig godt å få samle mennesker i trygge omgivelser igjen.

Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

Kitty Byng.

-- annonse --