– Det er vel dessverre den samme utviklingen som vi også ser internasjonalt med kulturbedrifter, sier Tore Slaatta om markedskonsentrasjonen i forlagsbransjen.
I går presenterte BOK365 en oversikt over de norske forlagenes omsetning. Den viste at de fire største forlagshusene når har mer enn 80 prosent av forlagsomsetningen. Håkon Harket, forlagssjef i Press, synes det er en negativ utvikling:
– Det er ikke ideelt med noen få store mastodonter. Jeg er redd det avspeiler at livet er blitt vanskeligere for de som ikke er vertikalt plassert. Glidningen i summen av rabatter og markedsstøtte har bidratt til å forverre forretningsvilkårene for uavhengige forlag. Det er ikke overraskende at konsekvensen blir større konsentrasjon, sa Håkon Harket til BOK365. – Innenfor et sterkt regulert system som vårt, som er begrunnet i klare litteraturpolitiske målsetninger, bør godt forleggeri kunne overleve også utenfor de fire store konsernene.
– Klassisk utvikling
Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og forsker, mener dette avspeiler hva man også opplever i andre land:
– Det er vel dessverre den samme utviklingen som vi ser også internasjonalt med kulturbedrifter. De store blir større, mens det blir tøffere for de mellomstore som ønsker å satse bredt. De klarer ikke å komme seg opp på et såpass høyt omsetningsnivå at de får utnyttet stordriftsfordelene, og blir gjerne kjøpt opp av større aktører, sier Tore Slaatta til BOK365. – Dette har vi sett eksempler på her hjemme de siste årene, med Vigmostad & Bjørkes og Cappelen Damms oppkjøp. Hva vi ser er egentlig ganske klassisk.
– Det er lettere å være liten. Da kan man har man gjerne mer fokus og mulighet til å få en større symbolsk kraft, fastslår Slaatta.
Ikke nødvendigvis negativt
Slaatta påpeker at det kunne vært enda verre:
– Vi har tross alt fire store forlagshus i Norge. Ser vi på Sverige eller Danmark, har de bare én veldig stor aktør.
– Våre fire sitter tungt vertikalt integrert?
– Ja, det gir jo en del av de nevnte stordriftsfordelene, sier Slaatta. – Det vertikale eierskapet er ikke nødvendigvis negativt. Hadde ikke de store forlagene gått inn og berget bokhandlerne for noen år siden, er det vanskelig å si hvor disse hadde vært i dag.
Les også: Trine Skei Grande: – Har behov for å bli utfordret
Digitalisering gir sentralisering
Direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, deler langt på vei Slaattas virkelighetsbeskrivelse:
– Det er i mellomsjiktet det er utfordrende, ja. Det er gjerne der vi har sett de større oppkjøpene – ved at mellomstore og enkelte småforlag er blitt kjøpt opp av de største. Det er en utvikling vi også ser internasjonalt. Økt digitalisering har nok også medvirket til økt sentralisering, sier Einarsson, og legger til: – Samtidig skjer det jo nyskaping. Det dukket jo nylig opp en ny aktør med flere ben.
– Sett bort fra «Stordalen-forlagene», har det vel ikke vært altfor mange nykomlinger som har maktet å vokse seg store de siste tiårene? Og det har gjerne vært oversatt skjønnlitteratur på underholdningssiden som har vært billetten til suksess, mens de tyngre satsingene innenfor norsk skjønnlitteratur har vært mer sparsomme?
– Det er nok riktig. Norsk skjønnlitteratur krever en lengre horisont. Og så må vi huske at det er tøffere tider nå. Nyetableringer har det lettere i et voksende marked. I et synkende marked er det vanskeligere å svinge seg opp.
Åpne kanaler
– Hva kan Forleggerforeningen gjøre for å sikre mangfoldet?
– Vi må bruke de politiske virkemidlene vi har for å påvirke dette. Det viktigste her er Bokavtalen og fastprisen. Uten denne konstruksjonen tror jeg vi hadde sett en sterkere sentralisering her hjemme, slik vi for eksempel ser i Sverige og Danmark, sier Einarsson. – Dernest er det viktig at vi har gode løsninger i bokbransjen her hjemme: at distribusjonskanalene – Bokbasen og distributørene – er åpne, slik at andre forlag kan benytte disse på tilsvarende betingelser som eierne.
– Vertikal integrasjon og felleseierskap
Konkurransetilsynets seniorrådgiver Jan Petter Fedje har følgende kommentar til gårsdagens BOK365-oppslag:
– Forlagsleddet er kjennetegnet av noen få store og mange små forlag. De fire største forlagene har en stor andel av markedet og etter Konkurransetilsynets oppfatning er forlagsleddet derfor konsentrert, sier seniorrådgiver Jan Petter Fedje, og legger til:
– Bokmarkedet generelt er kjennetegnet av stor grad av vertikal integrasjon og felleseierskap. Reguleringen av markedet fører til ytterligere lovlige kontaktflater mellom forlagene. Bokavtalen, felleseierskap, den vertikale integrasjonen og den høye konsentrasjonen på forlagsleddet fører, etter Konkurransetilsynets oppfatning, samlet sett til svakere konkurranse i markedet. Dette går utover de norske bokleserne ved at disse i gjennomsnitt må betale mer for bøkene enn i en situasjon med sterkere konkurranse.
