Lyrisk: Varm anbefaling av Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling.
I tid til Arbeidernes internasjonale kampdag Første mai, slipper Cappelen Damm Amalie Kasin Lerstangs nye diktsamling «Vårs». Timingen er ikke tilfeldig, i vaskeseddelen heter det at Vårs er en politisk og håpefull diktsamling fra Notodden: Her står 1.mai-togets faner side om side med rånerbilers senka understell, osteboller og jenter som lukter røyk.
Tidligere Fanfare-redaktør Amalie Kasin Lerstang (f. 1988 på Notodden) debuterte i 2014 med romanen Europa, for boka fikk hun intet mindre enn Tarjei Vesaas’ debutantpris det året. Samme år fikk hun Saabye Christensen-stipendet for debutromanen.
Lerstang var i full gang med skrivingen av «den vanskelige andreboka», da hun ble rammet av valgene både i USA og Norge, valg hun ikke var spesielt fornøyd med resultatene av. Dermed droppet hun romanen, og ga seg i kast med å lete arbeiderbevegelsens rolle og røtter med utgangspunkt i hjembyen Notodden. Resultatet ble diktsamlinga Vårs.
–Jeg prøver å se hva vi kan lære av arbeiderbevegelsen, hvordan de jobbet og hva den har gitt oss som vi i dag har glemt litt? Jeg ønsket å studere hvordan kampene arbeiderbevegelsen tok har virket videre i min familie, i Notodden by, men også i samfunnet generelt, sier Lerstang selv om samlinga.
I dette har hun lykkes. Det er sjelden man leser så uvørne, gråstenkte – likevel fargerike og engasjerende dikt. Tankene går til andre viktige lyrikere som Ruth Lillegraven og Anne Kleiva, men med tillegg for bekjennelsen av et dypt og ærlig politisk engasjement. Et tankekors blir det likevel at samholdet og felleskapet diktene så klart gjenspeiler, i liten grad går i takt med bildene en selv har av arbeiderbevegelsens nåværende partisekretariat. Men slik blir gjerne boka en ekstra brannfakkel?
Varm anbefaling av samlinga Vårs, uansett politiske utgangspunkt. Fra boka tar vi med to bruddstykker til markeringen av Første mai:
Jeg sier arbeiderklasse
veit ikke lenger hvem vi er
bærer tittelen som et smykke
***
Jeg flytter på hybel
jeg er seksten år
spiser bare nudler
en større by
litt annerledes mennesker
nye hobbyer
ny musikk
søker ikke mot et større sted
har hjemlengsel
savner å krangle
brøle og bælje
kjenne reglene
hva er det lov å si
reiser hjem
i dåp og begravelser
på julebesøk
på et veldig trangt utested
en gammel klassekamerat
som virkelig hater denne byen
dyttes rundt i barkøen
forakten lyser i øynene
kunne aldri sett for seg et verre sted
flytta så raskt hun kunne
og tror jeg er en alliert
jeg ser kjæresten min ta bilder av fabrikkene
lurer på hva hun egentlig tenker
om de tomme vinduene
de senka understella
kebabsjappene
pizza på vei
hun som er fra den nye rikdommens by
med bilheis ned i garasjer
med kastanjealleer og handelshøyskoler
rike onkler og tanter
hun kan jeg krangle med
***
Amalie Kasin Lerstang, Vårs, (Cappelen Damm, 2018)
Omslag: Christa Barlinn Korvald
