– Jeg blir inspirert av Azras fortelling, sa statsminister Erna Solberg, da hun i går var på kaffebesøk hjemme hos Azra Gilani.
– Jeg vil vise de unge at de har støtte – at de har en mamma, sier Azra Gilani, som i disse dager er aktuell med boken En muslimsk mors kamp (Vigmostad & Bjørke).
Azra markerte seg som en viktig stemme i innvandrings- og integreringsdebatten da kronikken hennes, «Muslimske mødre, nå må dere våkne!», stod på trykk i 2016. Her tok hun et oppgjør med æreskulturen og oppfordret spesielt mødre til å stå opp for sine barn.
«…til inspirasjon for oss alle, uansett bakgrunn», sa statsminister Erna Solberg om Azra i sin nyttårstale samme år.
I går hadde statsministeren selv tatt initiativ til å komme på kaffebesøk hjemme hos Azra for en videre samtale.
– Dette er veldig stort for meg, sa Azra til BOK365 rett før statsministeren skulle komme.
– Det at hun kommer hit viser at hun snakker med målgruppen, og ikke bare om dem, sa datteren Maria, som har skrevet boken sammen med moren.
– Snakker du bergensk, da?
– Så det er her dere er vokst opp?, spurte statsministeren og tittet ut av vinduet. Samtalen rundt kaffebordet tirsdag ettermiddag var lystig, men ikke lett. Det vekslet mellom å vise bilder fra russetiden, til å diskutere de innvandringspolitiske utfordringene regjeringen står ovenfor.
– Historien din er spennende og flott. Du kom jo veldig tidlig til Norge, og din historie kan være en inspirasjon for de som kom senere, og vise at de kan velge annerledes, sa Solberg til nikk fra Gilani-familien.
Azra Gilani kom til Norge som en av de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan på 1970-tallet. Hun gjorde sitt beste for å tilpasse seg det norske samfunnet, men opplevde motstand fra både familien og det norsk-pakistanske miljøet. Azra ga slett ikke opp av den grunn.
– Boken viser særlig hvor viktig det er å la barna ta del i det alle andre gjør, sa statsministeren.
Og det har kanskje vært det viktigste for Azra; at barna skal feire jul, drive med idrett, og stå på ski – akkurat som andre norske barn.
– Og det har vært viktig for meg at de skal velge ektefelle selv, sa Azra.
Rundt kaffebordet satt Azra, Maria, og yngstebroren Omar. Men øvrig familie var også tilstede, og alle fikk hilse på statsministeren. Særlig stas for Solberg var det nok at Omar hadde kjæreste fra Bergen, og at Azra da hadde et halvt-bergensk barnebarn:
– Har du lært deg bergensk da?, spurte statsministeren da hun fikk den lille i armene.
Norgeshistorien
– Mamma klarte alt selv. Man kan få hjelp til mye, men det handler også om å ha den indre drivkraften, sa Maria. Statsministeren var enig:
– Det norske samfunnet skal gi plass, men mulighetene må gripes, sa Solberg, som også var klar på hva regjeringen kan gjøre:
– Regjeringen kan for eksempel gjøre leirskole og svømmeundervisning obligatorisk, men det må også være en prosess innenfra, en motivasjon.
– Derfor burde innvandrerkvinner lese denne boka, sa Azra.
– Nei, alle må lese denne boken, skjøt Maria lattermildt inn, og la til:
– Din generasjon har ikke fortalt denne historien tidligere, det er jo en del av norgeshistorien.
For mens Norge var opptatt av oljeboringen på 1970- og 80-tallet kjempet Azra, og flere andre innvandrerkvinner, store kamper. For Azra var det viktig å kjempe for døtrene, så de skulle slippe å kjempe selv. Hun er overbevist om at nøkkelen til god integrering starter hos kvinnene. Her er Erna enig:
– Det er veldig viktig at foreldregenerasjonen danner et grunnlag for barna. Da trenger man noen som snakker. Det er flott at du bruker din stemme, og at man får høre om utfordringene.
– Derfor er det så fint at du er her for å vise at du er engasjert. Det har sin pris å stå frem på denne måten. Mamma er ikke opptatt av å bli likt, og det er kanskje likeså godt med tanke på dette prosjektet, sa Maria lattermildt.
Kampen har startet
– Nå har kampen har startet, og nå må vi kjempe sammen, sa Azra, og Maria er enig:
– Dette kan ikke bare løses ved handlingsplaner, kvinnene på stå på selv. Kvinner har tidligere kjempet sine kamper, men de ville ikke blitt kjempet uten deres initiativ.
Både Maria og Azra oppfordrer flere kvinner til å stå opp og frem:
– Det er uheldig at mange kvinner opprettholder patriarkalske kulturen. Vi må tørre å støtte hverandre i kvinnekampen, og vi vil veldig gjerne ha flere kvinner på banen, sa Maria.
(Foto: BOK365)
