Har du familie og venner som liker krim og spenning? Her er fem virkelig gode harde pakker til dem.
Bøker er alltid gode gaver. Og liker du krim kan du kanskje ha glede av noen av disse bøkene, anbefalt av BOK365s anmeldere.
Døden i klasserommet
Sandy Hook, Columbine og Virginia Tech. Skoleskytinger har dessverre blitt en del av vår nyere historie. De mange USA-massakrene, som de tre nevnte, ligger nok langt fremme i bevisstheten. Også tyskerne og finnene har hatt sine skoleskytinger. I sin roman Størst av alt, bringer Malin Persson Giolito skoleskytingen enda nærmere oss – til Stockholm, og lar det hele utspille seg med en odde rollebesetning i et spesielt miljø: i styrtrike Djursholm, hvor det innvandring og narkotikamisbruk og møtet mellom de nederst på rangstigen og den ekstreme rikdommen i forstaden.
Malin Persson Giolito:
Størst av alt
Cappelen Damm
Oversatt av Monica Carlsen
Leseren blir sugd inn i historien fra første setning. Romanen starter i gymnas-klasserommet rett etter at tragedien er et faktum – hvor forfatteren treffsikkert sirkler inn persongalleriet i romanen.
Mye av hovedbeholdningen i Størst av alt er betraktningene bokens jeg-person Maja gjør rundt sine omgivelser: Det er skarpe, nådeløse og tidvis svært vittige observasjoner – glitrende formidlet av forfatteren. Mye står på spill for Maja, som sitter tiltalebenken. Det kryssklippes mellom nåtid i rettssalen og månedene som leder frem til skoleskytingen på Djursholms allmenne gymnas.
Størst av alt ble kåret til Årets beste krimroman av Svenska Deckarakademin i 2016. På sensommeren fikk Persson Giolito mer å glede seg over: Først ble boken tildelt Glassnøkkelen som Nordens beste krim i år. Deretter er det klart at historien i boken blir den aller første svenske originalserien til Netflix. Alt vel fortjent.
VEBJØRN ROGNE
Nytt liv i gamle saker
Som etterforskningsleder opplevde Horst selv i sin tid å jobbe med en drapsgåte som forble uløst. Det danner utgangspunkt for årets Horst-krim, ved at Katharina-koden i dobbel forstand kretser rundt så kalte «cold cases», uløste forsvinnings- eller drapssaker som blir nedprioritert i mangel av nye ledetråder som kan føre politiet videre.
Jørn Lier Horst:
Katharina-koden
En slik sak har plaget Wisting i 24 år, da den unge kvinnen Katharina Haugen forsvant sporløst fra sitt hjem. På senga lå en ferdigpakket koffert og på kjøkkenbordet et ark med noen tallskriblerier som mest sannsynlig var en kode. Men for hva, og forsvant Katharina frivillig eller ble hun utsatt for en ulykke eller forbrytelse?
Det stopper ikke der. Ikke altfor langt unna ekteparet Haugens bolig ble lokalsamfunnet rystet av en annen forsvinningsgåte, bare et par år før Katharina forsvant. Den unge jenta Nadia Krogh forsvant i sinne fra en fest, og dukket aldri opp igjen.
Den tidsmessige og geografiske nærheten mellom stedene hvor de to kvinnene forsvant, gir gruppen for cold cases grunn til å lure på om det kan være noen forbindelse mellom de to sakene.
Sin vane tro spiller Horst også i Katharina-koden med åpne kort. Det betyr at vi tidlig får kjennskap til den mistenkte, og at det utover i boka derfor ikke så mye handler om «hvem?» som om «hvorfor og hvordan?». Horst inviterer leserne inn i etterforskningen på en troverdig måte som belyser arbeidsmetoder og underveis genererer en annen type spenning.
Jørn Lier Horst og hans politietterforsker William Wisting bryter ikke akkurat ny mark med sin nye bok. Til gjengjeld framstår historien som så troverdig at det fortsatt er en glede å følge Wisting & Co i deres nitide arbeid.
LEIF GJERSTAD
Helstøpt Harry
Det er gått nesten fire år siden siste Harry Hole-bok, og hovedpersonen og folkene rundt ham er blitt tilsvarende eldre. Og ting har roet seg litt i vår hjemsøkte eks-politimanns liv. Harry er gift med sin elskede Rakel og bor sammen med henne i Holmenkollen over Oslo. Rakels sønn Oleg har begynt på Politihøyskolen og Harry underviser ved samme institusjon. Så slår uhyggen ned igjen.
Denne gang i form av en fyr som er i besittelse av et jerngebiss og biter halsen over på damer som nettopp har vært på Tinder-date. Vedkommende viser seg å være en vampyrist, som drikker ofrenes blod, og mye tyder på at en gammel kjenning er involvert. Harry blir tvunget ut i felten igjen, så nødig han enn vil.
Jo Nesbø:
Tørst
Og denne gang er Jo Nesbø i storform. Tørst er en svært vellykket Hole-thriller. En av de beste etter denne anmelders mening. Den er full av underliggende uhygge, men også av humor, praktfulle karaktertegninger og herlig musikk. Og selvfølgelig av Harrys demoner, både i form av spritflasker og døde venner – og fiender.
Tørst er en gjennomført thriller med alt som hører til. Personer i utvikling og en velfungerende dramaturgi. Her er høk over høk, en politiledelse du ikke kan stole på og en rekke bifigurer med ulike roller og agendaer, hvorav også flere kan tenkes å stå i ledtog med den bestialske seriemorderen. Vi lurer på et par av dem gjennom hele boken, som får en overraskende og dramatisk slutt – som vanlig.
Hva er det Jo Nesbø gjør som ikke andre gjør? Si det. Det er selvfølgelig et velkonstruert plot, en sirlig oppbygd historie med ledetråder og blindspor. Det er antagelig også det nesten spekulativt makabre, som det skrekkelige drapsvåpenet «Leopolds eple» i Panserhjerte og også dette jerngebisset i Tørst. Han har ingen skrupler mot å drepe folk du håper skal klare seg heller. Ofte på utspekulert og grusomt vis. Og det er trolig også evnen (eller trangen) til å fylle på med fakta om ditt og datt underveis. Men først og fremst er det nok evnen til å skape sitrende spenning og pirrende uhygge. Den alltid underliggende uhyggen og uroen til Harry, som vi har fulgt gjennom tyve år, er noe vi nesten føler på kroppen selv. For Harry er en fyr vi kjenner nå.
ATLE NIELSEN
Kraftig karikert og veldig morsom
Snakk om timing! «Menn som hater ulver» treffer ulvebråket i landet på nanosekundet.
Det er den ikke spesielt velfungerende advokaten Leo Vangen fra Bærum som skal i aksjon igjen i Lenths nye roman. Skjønt aksjon og aksjon. Det er nok hans noe uortodokse kamerat, stunt-naturverneren Rino Gulliksen, som står for det meste av aksjonen. Etter å ha sprengt en halv landsdel i fillebiter i forrige bok («oppdrettsromanen» Brødrene Vega) er det ulvehaterne i skogene på Østlandet Rino går løs på. Og der er det mange å ta av: Jegere, politikere, vanlige bråkmakere – og folk som er alt på en gang. Romanen begynner dramatisk. For første gang på over to hundre år blir et menneske drept av ulv i Norge. Stakkars Phung Johansen fra Drammen, nå Elverum, er ute og plukker bær da rovdyrene angriper og dreper henne.
Lars Lenth:
Menn som hater ulver
Dette er naturligvis akkurat dette ulvemotstanderne har ventet på. Så nå smir de mens liket er varmt. Ulven skal utryddes i Norge. Basta.
Det er tidvis hylende morsomt. Lenth tar ting på kornet så det er en fryd. Alle får sitt i den betente konflikten, og selv om det kan lukte «forfatter fra Bærum som vil bevare ulven» lang vei her, så er det altså ikke bare slik.
Som i Brødrene Vega sparer ikke Lars Lenth på likene. Dette er ikke bare feelgood når vernere og utryddere står ansikt til ansikt. Det ligger opptil flere døde ulvehatere i fotsporene til Rino Gulliksen før det hele er over, og det går med en ulvevenn eller to også. Og var det egentlig ulver som drepte Phung Johansen når alt kommer til alt? Den som leser får se.
ATLE NIELSEN
Aldri ferdige med Manson
Dette er egentlig ikke en krim, men heller en roman basert på en av etterkrigstidens mest omtalte krimsaker. I 1969 begikk sekten til Charles Manson i 1969 brutale drap på skuespilleren Sharon Tate og fire av hennes venner, i hjemmet til Tate og hennes mann Roman Polanski. Snart 50 år etter forundrer, ryster og fascinerer Manson-familiens voldsorgie publikum. Her har det resultert i en drivende god roman av Emma Cline.
Emma Cline:
Jentene
Oversatt av Trude Marstein
Snart 50 år etter forundrer, ryster og holder Manson-familiens voldsorgie fortsatt publikum i et fast grep, og danner nå utgangspunkt for California-forfatteren Emma Clines debutroman Jentene. En roman som forlagene overbød hverandre for å sikre seg, og er solgt til en rekke land. I Jentene har 27-årige Cline valgt å fiksjonalisere historien om Manson-familien, men med tilstrekkelig mange likheter til at vi aldri trenger å være i tvil om hvem og hva som er i fokus.
Noe som fascinerer med Jentene er at den løfter blikket litt bort fra Manson (i boka ved navn Russel Hadrick) og andre menn – de blir her bare bifigurer – og over på jentene i sekten. Hva er det som kan få «normale» unge kvinner til å underkaste seg en karismatisk, men likefullt skrudd leder? Hva er det som kan skape et slikt hat mot omverdenen og få dem til å utføre slike groteske handlinger som knivdrapene på høygravide Tate og flere andre personer de ikke kjente? Og hvor stor rolle spiller vennskap og tilfeldigheter i hvem som havner hvor?
For å belyse dette har Cline etablert fortellerstemmen Evie Boyd, som i 1969 er en tilsynelatende normal ungjente som lever et søvnig middelklasseliv i en søvnig småby i California. Hun blir etter hvert kjent med den fem år eldre Suzanne. Derfra er veien til ranchen hvor Suzanne bor, og sekten til Russel holder til, ikke lang. Vi møter Evie som moden kvinne og kapitlene alternerer mellom «da» og «nå». Et vellykket grep.
Cline har et billedrikt språk som flyter godt og intenst driver leseren framover gjennom teksten. Fram mot den slutten vi hele tiden vet vil komme, men som vi likefullt venter spent på.
LEIF GJERSTAD
(Hovedbilde: Utsnitt av omslaget til Jo Nesbøs Tørst (Aschehoug))
