Broen er kjærligheten

Har Gud en mening med livene våre? Eller er alt som skjer tilfeldig? Det er utgangspunktet for den amerikanske forfatteren Thornton Wilders lille mesterverk Broen San Luis Rey fra 1927.

Boken åpner slik: «Fredag middag den tyvende juli 1714 styrtet den vakreste bro i hele Peru sammen, og slynget fem reisende ned i dypet. Denne broen lå på hovedveien mellom Lima og Cuzco, og hundrer av mennesker besøkte den hver dag.»

Og slik er det. Broen raser sammen og folk omkommer. Fem tilfeldige mennesker som befinner seg ute på hengebroen inkaene hadde flettet av vidjer mer enn hundre år tidligere, og som hadde hjulpet tusener på tusener av mennesker over kløften på veien mellom Lima og Cuzco.

Hvem var de?

Ulykken går kraftig inn på folk i landet. For «alle» har gått over den broen en eller annen gang og alle skal gå over den igjen, tror de. Da nyheten om brokollapsen sprer seg begynner alle å tenke på når de gikk over den sist og når de skulle over neste gang.

Men fem mennesker får aldri anledning til å gruble. Det er de fem som er ute på broen idet den styrter og slynger dem ned i dypet.

Hvem var disse fem? Hvorfor var de ute på broen akkurat denne ettermiddagen den tyvende juli det Herrens år 1714?

Det er temaet i boken.

For det er én person som ikke slår seg til ro med at dette er en meningsløs ulykke og at de fem dør tilfeldig. Det er fransiskanermunken Juniper, som blir vitne til ulykken og som skulle gå over broen bare minutter senere.

Broder Junper, som er italiener, er i Peru for å misjonere blant indianerne, og han har lenge forsøkt å bevise at teologien er en «eksakt» vitenskap, slik som for eksempel matematikken. Han vet at Gud finnes og at han har en plan, Juniper trenger bare håndfaste bevis. Han trenger et «laboratorium». Nå får han det så å si i fanget, og derfor setter han sin plan ut i livet. Han vil samle inn all tilgjengelig informasjon om de fem omkomne, fra fødsel til død og forsøke å bevise at Gud hadde en mening med å sende dem i døden.

Til kjetterbålet med et smil

Det er et møysommelig arbeid. Og leserne får ta del i det materialet han samler. Men alle er ikke så glade for det han gjør. Allerede tidlig i fortellingen får vi vite at boken han skriver blir brent, og at munken selv anklages for kjetteri. Men broder Juniper bestiger bålet med et smil om munnen etter det han har funnet ut.

Og selvfølgelig finnes det en kopi av manuskriptet, og det er det vår forteller gir oss i boken vi leser. Vi blir kjent med alle de fem som skal ut på broen San Luis Rey, som den stakkars markisen av Montemayor, som Esteban og Pepita, som Onkel Pio og lille Don Jaime.

Og Thornton Wilder makter i sin lille bok på 160 sider å vise at Gud vet hva han gjør. Slutten er av det vakre slaget. Så vakker at tårene sto i øynene på denne skribent første gang han leste boken for veldig mange år siden.

Broen er kjærligheten

Fenomenet gjentok seg da jeg leste den igjen nå nylig. Det handler om kjærlighet. Bare den lille fliken av kjærlighet lille Pepita huskes med er nok. Kjærligheten den stakkars markisen føler for sin bortkomne og bortskjemte datter i Europa er nok til å tenne en flamme som gjør at gode ting skjer. Det er noen som husker Esteban med kjærlighet og som vil huske ham noen år til før han glemmes, men denne kjærligheten er nok. De fem dør ikke forgjeves … Deres død gjør at gode ting skjer på andre fronter. På den ene siden er de døde – på den andre siden de levende. Broen mellom de to rikene er kjærligheten, det eneste som lever videre, det eneste som har mening …

Mobbeoffer og krigshelt

Broen San Luis Rey kom ut i 1927 og den da 30 år gamle forfatteren Thornton Wilder fikk sin første av tre Pulitzer-priser for den. Den ble som mange andre amerikanske mesterverker lansert i Norge gjennom Sigurd Hoels «Den gule serie» på Gyldendal, og siden har den vært utgitt i forskjellige klassikerserier i flere oversettelser. Jeg sitter med Ronald Fangens oversettelse fra 1929 i hånden. Fangen var selv forfatter, og troende kristen. En mann man skulle tro kunne ta vare på Wilders språk og budskap.

Thornton Wilder kom fra en diplomatfamilie og ble født i Madison, Wisconsin. Tvillingbroren hans døde under fødselen, men hans eldre bror og tre yngre søstre ble alle forfattere med ulik grad av suksess. Familien bodde i mange år i Kina.

Thornton Wilder skal ha vært et intelligent barn som slet med å bli akseptert av de andre barna på skolene han gikk. Han tjenestegjorde under begge verdenskrigene, i den første i kystvakten, og i den andre i flyvåpenet, der han også fikk flere utmerkelser.

Lever på nettet

Da var han allerede en feiret forfatter med utgivelser i flere sjangere bak seg. De to andre Pulitzer-prisene han mottok er begge for skuespill. Det meste kjente er trolig Our Town/Byen vår. Han har også skrevet komedien som dannet grunnlaget for den verdenskjente musikalen Hello, Dolly.

Thornton Wilder giftet seg aldri, og i disse tider med Prøysen-debatt, kan det nevnes at det har vært spekulert i også Wilders legning. De siste årene sine bodde han hos sin søster i Hamden, Connecticut, der han døde mens hans sov natt til 7. desember 1975.

Wilders familie har laget et nettsted tilegnet hans liv og forfatterskap, og der kan du både se og høre forfatteren lese fra sine verker. Blant annet kan du høre begynnelsen og slutten på Broen San Luis Rey, den lille boken som av mange regnes som hans aller fremste bidrag til litteraturhistorien.