"Oversatt litteratur er vårt vindu mot verden, men er det i ferd med å lukkes?", skriver oversetter og styremedlem i Norsk oversetterforening Christina Revold.
Da jeg mot slutten av ferien var innom Ark på vei til hytta for å kjøpe sommerlektyre til min bonusdatter på sytten, opplevde jeg noe som både overrasket meg og gjorde meg ganske nedstemt. Ettersom jeg ikke er så orientert om hva syttenårige jenter leser for tiden, ba vi den unge mannen som jobbet i bokhandelen om råd, hvorpå han svarte: Ja, det blir jo noe på engelsk, da. Da syttenåringen sa at hun gjerne kunne tenke seg å lese på norsk, fikk hun et skjevt blikk og spørsmålet: Leser du ikke engelsk? I et lett nedlatende tonefall. Jeg sa at jeg er oversetter og med sikkerhet vet at det finnes mye drivende god norskspråklig litteratur for barn og unge, både originalskrevet og oversatt. Den unge bokhandleren svarte i et provosert tonefall: Som hva da?
Altså … HÆ? Tenkte jeg.
På dette tidspunktet hadde syttenåringen gått for å lete etter en bok selv, noe som ikke tok lang tid, ettersom det lå en stabel med oversatte Colleen Hoover-bøker rett foran oss på et bord. Jeg sa til bokhandleren at jeg syntes det var synd hvis dette var måten butikkjeden hadde begynt å møte unge lesende mennesker på. Ikke bare skal de få misvisende informasjon, men de skal i tillegg bli shamet (som de unge sier) fordi de foretrekker å lese på norsk?
Jeg vet selvfølgelig hvorfor han gjør det. Emneknaggen #BookTok på TikTok er hett blant unge, særlig jenter, og bokhandlene velger derfor å kraftig promotere de bøkene som blir anbefalt der. Og det er jo greit det, for så vidt. Det er fint at unge leser, uansett. Men det må ikke hindre bokhandlene i å informere om at de samme bøkene kanskje også finnes i norsk oversettelse, i tillegg til at det finnes god norsk litteratur for barn og unge som ikke anbefales på #BookTok også. Bøker som kanskje egentlig passer bedre for yngre lesere.
Det er tunge tider for litteraturen generelt, folk leser mindre, av alt, og kampen om oppmerksomheten til dem som fortsatt leser er stor. Oversatt skjønnlitteratur kjemper kanskje enda hardere enn ny, norsk litteratur om å nå ut, færre titler er inkludert i Kulturrådets innkjøpsordning og utviklingen av generativ kunstig intelligens truer med å forringe hele faget.
Men er det så farlig, da? Hvis vi mister de gode, oversatte bøkene? Kan vi ikke bare lese på engelsk? Jo da, enklere underholdningslitteratur skal vel de fleste av oss klare å komme oss gjennom uten å måtte slå opp altfor mange ord underveis, men hva med de mer krevende, litterære verkene? Mener vi virkelig at den gjengse nordmann kan engelsk godt nok til å få med seg like mye i en slik bok som hvis den var godt oversatt til norsk? Og hva med alle andre verdens språk, som færre av oss kan? Hva skjer med de bøkene?
Oversatt litteratur er vårt vindu mot verden, et vindu som for enhver pris ikke må lukkes. Dette tror jeg de fleste er enige i. Både lesere, oversettere, redaktører, forleggere og bokhandlere. Derfor må vi trekke i samme retning. For JO, unge bokhandler hos Ark, det finnes MASSE god norskspråklig litteratur for unge mennesker. Både norsk litteratur og litteratur oversatt til norsk. Vær så snill og fortell kundene det når de kommer innom deg.
Du er viktigere enn du aner!
