Lydbulder for skjønnlitteratur

Lars Mytting & co reddet julesalget. (foto: Mathias Fossum)

BRANSJESTATSTIKKEN 2023: Formatene kaster om på tallene for skjønnlitteratur. Cappelen Damm overpresterer innen lydsegmentet og rykker med dette kraftig fra konkurrentene.

Vi er blitt vant til at de to viktigste bokgruppene innen allmennbok, sakprosa og skjønnlitteratur, er noenlunde jevnbyrdige. Ved årsskiftet brukte vi eksempelvis Forleggerforeningens månedsstatistikk ved utløpet av desember til å melde om forlagsinntekter i 2023 på rundt 400 millioner både for sakprosa og for skjønnlitteratur (teller alle forlag, også de utenfor foreningen). Disse forhåndstallene reflekterer imidlertid i hovedsak hardcover og papir som format.

I årets utgave av Bransjestatistikken for 2023 har statistikkutvalget klart å tydeliggjøre og samle de ulike formatene under hver av bokgruppene. Dette gir dramatiske skifter i forholdstallene.

Samler vi formatene for skjønnlitteratur (ved å inkludere titler i pocket, digitalt, strømming og serieromaner) summerer forlagsinntektene seg til hele 818 millioner – mer enn det dobbelte av sakprosainntektene.

Cappelen Damm suveren

Cappelen Damm er suverent størst med inntekter på hele 340 millioner kroner og en markedsandel på 42 prosent. Nummer to er Gyldendal med 135 millioner, hele 205 millioner mindre enn Cappelen. Bonnier med 105 millioner, passerte i fjor Aschehoug (99 millioner) og gikk opp til tredjeplass på lista. Her må det legges til at Aschehoug også eier Forlaget Oktober som plasserer seg som nummer fem – med 42 millioner i skjønnlitterære inntekter.

Vi starter med manus og papirboka. Dette er forlagenes verksted. Historier skal foredles, redigeres og pakkes inn til et produkt. Fra dette spinnes andre formater.

Gyldendal størst på norsk hardcover

Ser vi kun på norske skjønnlitterære utgivelser i hardcover, var Gyldendal størst under fjoråret med en omsetning på 41 millioner kroner og en markedsandel på 26 prosent. Lars Mytting med Hekneveven var da også den mest solgte boka – uavhengig av sjanger – i 2023.

Innen dette segmentet havnet Cappelen Damm helt nede på femte plass – bak Gyldendal, Aschehoug, Oktober og Bonnier – med en omsetning på 21 millioner kroner og en markedsandel på kun 13 prosent.

Samlet fikk forlagene i Forleggerforeningen i fjor inn 157 millioner i inntekter fra norsk skjønnlitteratur for voksne mellom stive permer.

Med navn som Lucinda Riley og Valérie Perrin var Cappelen Damm klart størst på oversatt skjønnlitteratur i hardcover for voksne. Omsetningen summerte seg til 33 millioner kroner, noe som gav en markedsandel på 27 prosent – likevel lavere enn hva vi har vært vant med de siste årene.

Gyldendal følger med 17 millioner i inntekter og en markedsandel på 14 prosent. Tett etter følger så Egmont, Bonnier, Aschehoug og Verbum – alle med inntekter på over 10 millioner kroner.

Samlet fikk forlagene i fjor inn 124 millioner kroner i inntekter fra oversatt skjønnlitteratur mellom stiv perm.

Til sammen utgjør det skjønnlitterære boksalget mellom stive permer med dette 281 millioner kroner.

I tillegg må vi her legge til serieromanen. Blant Forleggerforeningens medlemmer er det kun Cappelen Damm som rapporterer slike. Vigmostad & Bjørke er, via imprintet Bladkompaniet, den andre store aktøren, men er som kjent, ikke medlem av Forleggerforeningen.

Cappelen Damm har inntekter på 130 millioner kroner fra dette segmentet (over 1 million solgte bøker).

Ved hardcover skjønnlitteratur og serieromanene har vi redegjort for 411 millioner kroner og halvparten av de skjønnlitterære forlagsinntektene.

Spinn-off; e-bok, pocket og strømming

Etter at boka først er sluppet, er det klart for utgivelser i andre formater og på andre plattformer. Her skal forlagene hente så mye som halvparten av sine skjønnlitterære inntekter.

E-boka slippes samtidig som hardcover. Lenge fryktet man at dette formatet ville ta over, men så har ikke vært tilfellet. E-boka har likevel styrket seg noe de siste årene. I fjor ble forlagsinntektene for voksen skjønnlitteratur 43 millioner kroner, jevnt fordelt mellom norsk- og oversatt.

Lydbok kan forlagene slippe samtidig som hardcover, men ikke i strømmetjenestene. Sistnevnte må i likhet med pocketutgaven, vente et år for å genere inntekter.

Både pocketboka og strømmetjenestene generer hver seg og rundt regnet, 180 millioner kroner i forlagsinntekter, til sammen 360 millioner kroner.

I pocketformatet utgjør forlagsinntektene 182 millioner kroner. Oversatt skjønnlitteratur bidrar her med 115 millioner, mens norsk pocket bare utgjør 67 millioner. Ettersom Cappelen Damm er klart ledende på oversatt skjønn, blir også her Cappelen Damm førende med en tredjedel av omsetningen. Gyldendal følger deretter med 19 prosent. Knapt det halve av Cappelen.

Den store nye faktoren for beregning av de skjønnlitterære forlagsinntektene for voksne er strømmeinntektene. I fjor utgjorde disse alene så mye som 183 millioner kroner. Innen lydboksegmentet generelt er Cappelen Damm med en markedsandel på 53 prosent, mer enn dobbelt så mye som Gyldendal – nummer to på lista.

Vurder vi hele allmennmarkedet for strømmeinntekter under ett, har Cappelen Damm lydbokinntekter på 172 millioner kroner. Mens Gyldendal er nummer to med inntekter på «kun» 52 millioner kroner, 120 millioner kroner mindre enn hovedkonkurrenten.

Aschehoug melder om 37 millioner, mens de to eneste på lista – uten vertikalt eierskap i de to ledende strømmetjenestene – er Bonnier med 35 millioner og Kagge med 14 millioner i forlagsinntekter.

Oppsummert

De skjønnlitterære forlagsinntektene summert til 818 millioner kroner fordeler seg slik i millioner:

  • Norsk skjønnlitteratur hardcover:            157
  • Oversatt skjønnlitteratur hardcover:        124
  • Serieromaner:                                       130
  • E-bok:                                                   43
  • Pocket (billigbok):                                  182
  • Strømming:                                           183

 

Hele bransjestatistikken leser du her.