LUKE 10: Theodor Martinius «Ted» (Martin) Granlund (født 1979) er en norsk lyriker, kjent som kaptein på Poesibilen.
Ted Martin Granlund startet i 2004 «Poesibilen» og har reist over store deler av Norge med dette formidlingsprosjektet. Hans uortodokse stunt for å spre lyrikk omfatter også utdeling av forlagets «parkeringsbøker» under vindusviskere på parkerte biler. I campingvogna som henger etter Poesibilen, har Ted innredet en ambulerende lyrikkbokhandel.
I 2018 ble Poesibilen tildelt «Wergelands åre» er en hederspris innstiftet av Norsk Forfattersentrum, og tildeles en person eller institusjon som har gjort en fortjenestefull innsats innen formidling av poesi.
I Juryens begrunnelse het det:
Med et unikt formidlingskonsept, som behandler poesien på en humoristisk og uhøytidelig måte, har vinneren av Wergelands åre 2018 nådd ut til tusenvis av ungdommer over hele landet. De formidler poesi og kunnskap om poesi, de holder skrivekurs og sørger for at ny poesi produseres, også i konkret forstand: Ved å trykke parkeringsbøker med elevtekster, framhever gjengen bak Poesibilen diktsamlingen som fysisk objekt, og sikrer at møtene med skoleelevene også får ettervirkninger.
Granlunds våpenbror, Endre Ruset uttalte ved prisoverrekkelsen:
Som rullende kunstverk og blikkfang senker Poesibilen terskelen for å tilegne seg nettopp poesi: høre poesi, snakke poesi, diskutere poesi, forstå poesi, skrive poesi. Poesibilen er hverken sirkus eller trojansk hest, men møtepunkt mellom poesien og mannen/kvinnen i gata, elever i barne- ungdoms- og videregående skole, lærere, vaktmestere, parkeringsvakter og alle andre. I løpet av Poesibilens eksistens har den kjørt land og strand, by og bygd, for å møte all verdens mennesker, med poesien som naturlig utgangspunkt.
Granlund har selv utgitt 10 diktsamlinger siden debuten i 1999. Den seneste, vev utkom i år.
Poesibilen ble uheldigvis rammet av en uforskyldt trafikkulykke tidligere i vinter, men bilens mange støttespillere satt da i gang en Spleis-kampanje som på kort tid har samlet inn over 40 000 kroner – i tillegg til forsikringsoppgjøret – for å få poesien ut å rulle igjen. Ted Martin har fortsatt ikke bestemt seg for ny kjerre, men leter fortsatt en god bil til nye oppdrag over nyttår.
– Hvor tilbringer du jula i år, Ted?
– I forfatterforeningen sin leilighet i Berlin, sammen med kjæresten min.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Poesi og vedfyring, akevitt og noen meldinger fra gode venner.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Det er mange! Har fått lest meg opp på Jonny Halberg igjen. Arne Ruset sin Nattferge frå Åfarnes. Lest Yuval Noah Harari sine Sapiens og Homo deus med stor glede og interesse. På etterskudd leste jeg Leif Høghaug sin Kælven, ei bok som satt som et skudd! Lena Lindgren sin fantastiske Ekko og sist men ikke minst vil jeg trekke frem Lysninger Charlotte Vaillot Knudsen sin gjendiktning av Guillevic . Vondt å bare nevne disse.. for det er et utall flere!
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Tre? Jeg dikter mitt eget tretall og ramser opp:
Jan Wagner: Selvportrett med bisverm – dikt i utvalg. Gjendiktet av Asbjørn Stenmark.
Jacques Roubaud: Noe svart. Gjendiktet av Thomas Lundbo.
Anemari Neple: En annen verden – ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap.
Bjørnulf Aasen: Ved Kharg og videre innover.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det er vel å få feire jul nok et år. Det er ingen selvfølge!
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?
– Er ikke spåmann, men poet. Lar det holde. De finner sikkert på noe å skravle om.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?
– Ole Karlsen: Flisaseminaret- en skole og litteraturhistorie, utgitt på Novus forlag. Boka inneholder en samling artikler om det kjente Flisa seminaret som ble avholdt hvert år mellom 1992 og 2003. Et lite dypdykk i historie og noen av de største forfatterskapene i Norge.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– At vi ikke tror vi er så rike at vi kan droppe å gi kulturlivet økonomisk støtte og hjelp. Det trengs muskler og forutsigbarhet til de som arrangerer kulturelle opplevelser slik at vi fortsetter å ha det. Det er leit å se hvor mange som sliter med å få det til å gå rundt til tross for fantastiske program og utøvere. Og det koster ikke så mye, når man ser hva det finnes penger til på andre områder..
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Sissel Solbjørg Bjugn. For ei dame! For en poet!
