Lydbokstrømming og den lange halen

Ann-Kristin Vasseljen (foto: Nora Steenberg)

DEBATT: Verdien i lydbokstrømming har alltid ligget i den lange halen, skriver Ann-Kristin Vasseljen.

Helt siden strømming av lydbøker ble en betydelig del av det norske bokmarkedet har det pågått debatt som har bølget opp og ned i styrke.

Blir noen forlag favorisert i tjenestene? Vil strømming av lydbøker føre til et bestselgerfokus hvor vinneren tar alt?

Denne debatten vil nok rase videre i all overskuelig fremtid. Og det er greit. Men noen ganger opplever vi at den foregår på feil premiss og med feil fokus.

Vi har, under tvil, offentliggjort topplistene over månedens mest lyttede bøker i Fabel. Begrunnelsen har vært at det gir grunnlag for å skrive om og rette oppmerksomhet på lydbokstrømming som en del av norsk bokbransje. Tvilen har vært der fordi vi vet at publiseringen kan skape støy og avspore debatten, noe vi opplever at skjer nå.

Den britiske statsministeren Benjamin Disraeli skal ha sagt «Det finnes tre slags løgner: Løgner, fordømte løgner og statistikk». Dermed er det lett å finne beviser for begge sider i debatten når man trekker frem tall og statistikk over lytting i tjenesten, særlig når statistikken er over en liten brøkdel av helheten.

Hvorfor mener vi topplistene ikke er et godt mål på hva som skjer i lydbokmarkedet?

Verdien i lydbokstrømming har alltid ligget i den lange halen. I å gjøre et bredt utvalg bøker tilgjengelig for et stort antall lyttere. Dette har alltid vært Fabels misjon. Å bidra til utbredelsen av litteraturen og å nå nye lyttere. Verdien vi vil skape for forlag, forfattere og bransjen for øvrig ligger ikke i topplista. Den ligger i den lange halen.

I illustrasjonen under har vi tatt ut en liste over alle lyttede bøker i 2022. Dessverre kan vi ikke vise hele den lange halen i bildet, dette er bare halvparten av utvalget. Hvis vi fokuserer på det som skjer innenfor det røde feltet gjør vi en stor feil, for det er i det grønne feltet verdien ligger.

I det røde feltet ligger mindre enn fire prosent av omsetningen.

Videre er topplistene svært omskiftelige.

Bildet under viser topplistene for de tre første månedene i 2022.

I februar er ca. halvparten av bøkene byttet ut og i mars gjenstår kun en av bøkene fra januar.

 

Det snakkes stadig om algoritmer som favoriserer bestselgerne. Ut fra dataene ser vi ikke hvordan det er mulig å trekke den konklusjonen.

Vi opplever at det er mange utfordringer i bransjen, men det er også mye å glede seg over. Mange flere bøker leses og lyttes til i dag. Det er mer penger i omløp, ifølge bransjestatistikken er det ca. 200 000 000 mer i forlagsinntekter i 2022 enn i 2018. Bøkene har et lengre liv enn tidligere og bøker som har vært ute av trykk i mange år har plutselig fått omsetning igjen.

Vi i Fabel ønsker å være en tjeneste som viser fram hele bredden i norsk bokbransje. Bare ved å ha et bredt og dypt utvalg av bøker kan vi utføre det vi ser på som vårt oppdrag. Å gjøre litteratur og historiefortelling til en større del av folk sine liv.

Ann-Kristin Vasseljen
Leder Fabel