Ikke ferdig med Anton Brekke

Jan-Erik Fjells Tysteren ble en umiddelbar krimhit da den utkom i 2010. Og 12 år senere, og med et opplag på 1 million bøker å skilte med, lanserer Jan-Erik Fjell nå sin niende krim: Cassandra-saken.

Etter bok åtte var ikke Fjell sikker på at Anton Brekke skulle få et videre liv. Men nå er han altså her igjen, noe vingeklippet riktignok – men snart på sporet av en ny sak.

– Mye av det jeg lar Anton oppleve på privaten, er ting jeg baserer på egne opplevelser Et eksempel er en smått dramatisk sykehusinnleggelse for noen år siden. Da trodde jeg det var slutt på det meste, ikke minst skrivingen, sier Jan-Erik Fjell til NTB. Han legger til:

– Men da jeg kom ut på den andre siden, løsnet det liksom. I stedet for å legge Anton bort, så lot jeg han gå igjennom mye det samme som jeg hadde gjort. Og det funket.

Mer selvkritisk enn tidligere

Fjells bøker leses nå i 14 land, og i sin tid ble han tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen. Men forfatteren er fortsatt ytterst ydmyk når han beskriver prosessen med å skape ny roman.

– Da jeg skrev Tysteren satt jeg bare for meg selv og skrev i vei, og stolte til en viss grad på at det ble bra. Nå er jeg langt mer selvkritisk og samarbeider tett med redaktøren min.

– Det tror jeg kanskje er et sunnhetstegn, også for bøkene mine.

Ut av uføret

Det var Juritzen forlag, og forlegger Arve Juritzen, som i sin tid sørget for å få Fjell inn i sin stall.

– Han ga meg mange gode råd, som «Ikke selg filmrettighetene når du bare har skrevet en bok». Og ikke minst: «Konsentrer deg om Anton og la han få utvikle seg videre i nye bøker», sier forfatteren, som nå har storforlaget Bonnier i ryggen; et forlag som satser stort på krimkanoner som Jørn Lier Horst og Unni Lindell.

Og Jan-Erik Fjell. Som denne gangen lar Anton Brekke ha sitt å stri med, blant annet med Nav. Men ideen til plottet i Cassandra-saken vokste ut av en karakter Fjell slapp løs i Gråsonen (2020).

– Kristian Bolstad kunne nesten fått sin egen bokserie, jeg merker at jeg synes det er veldig gøy å skrive om ham. Og så driver han med noe alle er opptatt av nå, han har nemlig sin egen krimpod der han tar for seg såkalt true crime.

Det ble også viktig for Fjell å følge Anton Brekke litt ut av uføret.

– Slik jeg forlot ham i bok åtte … Nei, det kunne bare ikke ende slik. Jeg måtte skrive denne niende boka, og nå kan jeg love i alle fall én til. Ti bøker er jo også et veldig rundt og fint tall, sier Fjell.

Uønsket på skole

Fjell er opptatt av at folk skal ha tilgang på gode historier, og om de får dem via fysiske bøker eller strømmetjenester er ikke så viktig, framholder han.

– Det er ikke så mange unge mennesker som løper ned en bokhandel for å sikre seg ei ny krimbok, men får de det opp som forslag i Storytel, da slår de kanskje til. Jeg vet at jeg får mange nye lesere på den måten. Bøkene er plutselig tilgjengelig på nye måter, og det er spennende, sier mannen – som ofte er på skolebesøk for å snakke om sin vei til forfatterlivet. Der råder han ungdom til å ikke følge i hans fotspor, Fjell har nemlig vært åpen om sin til tider trøblete bakgrunn – der gambling og smugling var blant ingrediensene.

Fjell har også fortalt om sin manglende tro på seg selv – ikke minst på grunn av rullestolen.

– Når jeg ser tilbake nå, så skulle jeg ønske jeg hadde løst ting på en helt annen måte. Men det er selvsagt lett å se tilbake og være etterpåklok. I ungdomsårene må du nesten bare få lære av egne feil og erfaringer. Men i den grad jeg gir råd, så er det at man må få seg en utdannelse.

Selv prøvde han seg på tre ulike videregående skoler, uten å fullføre noen av dem. Han savnet imidlertid det sosiale og kompisene, og det ble til at han oppsøkte en skolekantine i storefri. Det mente lærerne ble forstyrrende, «du er ikke elev her mer», fikk han høre – og ble nektet adgang.

– Min søte hevn var da jeg ble invitert tilbake til denne Østfold-skolen for å snakke om livet som forfatter. Jeg takket ja, men innledet friskt. Jeg sa: «Jeg håper det er avklart med skoleadministrasjonen at jeg er her».