Hun er årets Future Library-forfatter

Judith Schalansky (Foto: René Fietzek

Judith Schalansky er årets Future Library-forfatter.

Den skotske kunstneren Katie Paterson, som er idémakeren bak prosjektet gir følgende begrunnelse for å invitere Schalansky til å levere den neste boken til Framtidsbiblioteket, en tekst som i likhet med de øvrige bøkene i biblioteket først når sine lesere i neste århundre:

«Judith Schalansky er en enestående forfatter som hyller en forsvinnende natur. Gjennom å veve fiksjon, selvbiografi og historie sammen, reflekterer hun over tapet av språk, landskaper, kulturer og klimaer som er så representative for vår tid. Bøkene hennes fører fortiden inn i nåtiden, maner fram det glemte, gir stemme til det som er brakt til taushet og sørger over det tapte. Biblioteker og bøker beskytter det fjerne og glemte. Det er derfor en stor glede for oss å ønske denne i sannhet originale forfatteren inn i Framtidsbiblioteket, et levende arkiv som bevarer vår tids spor.»

«Et magisk ritual»

«Det Katie Paterson har skapt gjennom å etablere Framtidsbiblioteket, er intet mindre enn et magisk ritual – en nylig oppfunnet tradisjon som med sin årlige feiring forteller oss at vi, om vi enn er i live, er forfedre og formødre, og at planeten vi bebor er en ruin fanget mellom dagen i går og dagen i morgen. I kjernen av dette prosjektet, slik det er med nesten alle rituelle vaner og skikker, ligger et tabu (skjulte tekster), et offer (kommunale trær) og erkjennelsen av noe større, mer vidtrekkende og mer grunnleggende enn vår eksistens – vegetasjonens vekst og utvikling. Så langt tilbake som for tusen år siden ble det å skrive beskrevet som en handling som mangfoldiggjør seg selv i tid og rom. Ved å skrive, som ved å lese, skaper vi en intellektuell tradisjon som løper side om side med den konvensjonelle biologiske arven», sier Schalansky selv.

Hennes forfatterskap har vært opptatt av minner, av det imaginære – litteratur i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet. Helt fra Atlas over fjerne øyer til fjorårets Fortegnelser over det tapte har Schalansky hatt et katalogiserende arkivprosjekt som blant annet har høstet flere internasjonale priser.

På norsk foreligger det tre bøker, alle utgitt på Forlaget Press, Atlas over fjerne øyer (2012, oversatt av Per Qvale), Sjiraffens hals (2013, oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen) og Fortegnelser over det tapte (2021, også oversatt av Halvorsen).

Nittien årringer fra nå

«Grantrær er rasktvoksende, kravløse trær som vanligvis forbindes med industrielt skogbruk. At de av alle trær skulle stå i sentrum for dette hundreårige ritualet, forankrer det i en nåtid som tenderer mot å styre klar av det hellige samtidig som den lengter etter det», skriver Schlansky. Hun fortsetter:

«Selv er jeg ikke fremmed for denne lengselen; den er en av grunnene til at jeg med glede og ydmykhet takker ja til invitasjonen til å bli en del av denne unge, men spennende tradisjonen – en del av et fellesskap av tidskapsel-forfattere og voktere av hemmeligheter. Jeg takker ja i håp om at jeg har noe meningsfylt å si til en fremtid nittien årringer fra nå, og i håp om at jeg vil få se dette imaginære og likevel svært virkelige biblioteket vokse i mange år heretter.»

Margaret Atwood var første forfatter ut i dette ambisiøse prosjektet der tekster låses inn – og ikke tas fram igjen før det har gått hundre år. Siden har David Mitchell (2015), Sjón (2016), Elif Shafak (2017), Han Kang (2018), Karl Ove Knausgård (2019), Ocean Vuong (2020) og Tsitsi Dangarembga (2021) gitt tekster til prosjektet.

 

 

 

0 Delinger