– Trist med færre uavhengige forlag

Tidligere i dag ble det kjent at Politiken kjøper Kagge og Stenersen forlag. Flere forlag stiller seg avventende til oppkjøpet, og er redde for at dette bare er begynnelsen på en mer homogen bransje.

– Jeg synes det er flott og imponerende det Kagge har fått til, men skulle nok ønske at de fortsatte å være uavhengige, sier forlagssjef i Res Publica, Gerd Johnsen.

Som forlegger for et lite forlag, mener hun det kan være uheldig at store konsern tar så mye plass.

– Jeg synes det er trist at det blir færre uavhengige forlag. Politiken er nok et flott forlag å bli kjøpt opp av, og så lenge de ansatte er fornøyde, så er det bra. Men jeg er spent på hva slags forlagsrolle Kagge får, sier Johnsen, som likevel understreker at hun ikke er imot nordiske oppkjøp i seg selv.

– Jeg vil heller ha nordifisering enn eurofisering, så akkurat det mener jeg ikke er noe problem, sier Johnsen.

Forlagsbransje i spill

Forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger, synes oppkjøpet er spennende, og ikke helt uventet, men er litt overrasket over at det ble danskene. 

– Det er vel en indikasjon på at hele underskogen av norsk forlagsbransje er i spill, og jeg har ikke noen grunn til å tro at vi er ferdige med å se konsolideringer, sier Nordanger.

Han tror ikke det nødvendigvis er litterære synergier de store selskapene er ute etter, men at den totale størrelsen spiller en rolle. 

– Jeg tror også det handler om nye digitale markeder og jakten på rettigheter. Hvis rettigheter er en driver, så er det ofte enklere å kjøpe hele forleggeriet, sier Nordanger.

Hegne om norske verdier

Det er ikke bare de mellomstore forlagene som ser potensielle fallgruver.

Administrerende direktør i Aschehoug, Mads Nygaard, er i utgangspunktet positiv til Politiken som forlag og ny eier av Kagge.

–  Jeg synes det er litt trist at et forlag blir solgt allerede etter 25 år, men vil gratulere Erling med en god eier. Politiken er en solid og verdibasert forlegger med en sterk og god ledelse. Jeg tror konkurransen skjerpes ytterligere, og vi i Aschehoug blir bare bedre av det, sier han.

Han mener derimot det er viktig at vi hegner om våre egne kulturpolitiske verktøy.

– En forlagsdrift er mye mer enn bare forretning og bestselgeri og når utenlandske aktører etablerer seg i det omfanget vi nå ser, er det en fare for at ikke alle deler de språk- og kulturpolitiske målsetningene. Da blir en boklov et svært viktig instrument for å sikre at også denne, viktigste delen av vårt fag er ivaretatt fremover, sier han.

Tillit til Politiken

Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, har tillit til at bokloven med Arbeiderpartiet i regjering blir vedtatt og tror ikke oppkjøpet av Kagge vil få direkte konsekvenser for bransjen.

– Jeg tenker at dette er veldig spennende. Politiken har hjertet på rett sted, og vi er ikke bekymret, sier Austlid.

 – Hva hvis bokloven ikke blir vedtatt?

– Den går i boks. Det er jeg ganske sikker på. Jeg tror uansett Politiken vil være opptatt av å følge spillereglene i det norske markedet. Slik vi kjenner dem er de en veldig solid aktør, som er opptatt av kvalitet og ytringsfrihet. Dette er gode nyheter for litteraturutgivelsene fremover.

Hvor er de norske investorene?

Boklov eller ei: Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen, synes det er slapt at norske investorer ikke kommer på banen.

– Jeg må gratulerer Erling Kagge med salget! Kagge har i mange år bygget opp forlaget, men det er litt synd at forlag etter forlag ender med utenlandske eiere. Har vi ikke investorer i Norge som ønsker eierandeler i forlagene?

Han mener det er for få mellomstore forlag i Norge. Kagge var et av de siste.

– Med unntak av Aschehoug og Gyldendal eies nå tre av de største forlagene av utenlandske selskaper. Jeg kan ikke kritisere noen for å selge, men jeg synes det er slapt at ikke norske eiere kommer på banen. Det er fritt fram og derfor synd at store norske kapitalinteresser ikke interesserer seg for bokbransjen.

Positive forfattere

Forfatterne, på sin side, virker fornøyd med Kagges beslutning. Hanne Kristin Rohde har utgitt en rekke krimromaner og barnebøker hos Kagge.

– Jeg har alltid verdsatt Erling Kagge svært høyt, og har absolutt tillit til at han har tatt en beslutning som skaper bevegelse og driv inn i fremtiden. Så er det slik at hverken han eller strukturen gjør dette alene. Vi er mange som kan bidra med ulikt lys, og håper det blir anledning til nettopp det, sier Rohde.

Krimforfatter hos Kagge, Lars Lenth, ser et større markedspotensial.

– Dette har ligget i kortene en stund, og jeg tror ikke at det vil få noen særlig konsekvenser for meg. Jeg synes det er bra med andre impulser og som skjønnlitterær forfatter liker jeg at de nå vil satse mer på skjønnlitteratur. Det nordiske samarbeidet er potensielt en fin ting der man på sikt kan tenke seg Skandinavia som et marked, sier Lenth.

Les også: Bokbransjens store finansthriller