KOMMENTAR: Forleggerforeningen offentliggjorde i dag tall for boksalget i pandemiåret vi har bak oss. Tallene er meget oppløftende, totalsalget steg med hele 10,5 prosent. I tillegg kommer omsetningen i strømmetjenestene, samt salget av digitale læremidler. Bokbransjen har all grunn til å feire.
Norsk sakprosa ble årets store vinner. Til sammen nettosolgte forlagene norsk sakprosa for 328 millioner kroner, i utsalg kan man for enkelhets skyld doble dette tallet. Økningen ble med dette på formidable 16 prosent i fjor. Det er tall som bør vekke internasjonal oppsikt. Sakprosa for barn utgjør ti prosent av omsetningen.
Oversatt sakprosa ble reddet av herr og fru Obama. Omsetningsøkningen her ble på 3,4 prosent, mens oversatt sakprosa for barn økte med solide 10 prosent. Oversatt sakprosa utgjør totalt 84 millioner kroner i nettoomsetning.
Samlet omsatte forlagene med dette sakprosa for 411 millioner kroner.
Vekst også for norsk skjønnlitteratur
Norsk skjønnlitteratur for voksne hadde også et sterkt år i fjor. Omsetningen økte med 7,1 prosent. Nettoomsetningen utgjorde med dette 175 millioner kroner. Norsk skjønnlitteratur for barn viste en mer beskjeden oppgang på 1,4 prosent. Omsetningen her ble på 102 millioner kroner. Norsk skjønnlitteratur omsatte med dette samlet for 273 millioner kroner, altså betydelig mindre enn tilsvarende for sakprosaen.
Oversatt skjønnlitteratur for barn og voksne er imidlertid nesten dobbel så stor som oversatt sakprosa. Her kan vi dessverre notere en nedgang på 5,1 for voksensegmentet, mens barnesegmentet viste en oppgang på litt over 1 prosent. Til sammen utgjør omsetningen av oversatt skjønnlitteratur 160 millioner kroner, relativt jevnt fordelt på barn og voksne.
Samlet omsatte forlagene med dette skjønnlitteratur for 438 millioner kroner.
Haltende for fysisk bok i grunnskolen
Den eneste steinen i skoen i fjor var implementeringen av fagfornyelsen i landets grunnskoler. Til tross for statlige overføringer på nær 200 millioner, har kommunene enn så lenge vist liten vilje til å ruste opp med nye lærebøker. Omsetningen av fysiske bøker til grunnskolen falt med dette med 1,4 prosent, sammenlignet med det desiderte bunnåret 2019. Omsetningen ble med dette 221 millioner kroner.
Her må vi legge til at salget av digitale læremidler enn så lenge ikke er inkludert i tallene fra Forleggerforeningen. Forlagenes salg av slike til grunnskolen utgjorde i fjor 176 millioner, altså nær halvparten av skolebokomsetningen. Økningen var med dette 35 prosent i forhold til året før.
I videregående var imidlertid fylkeskommunene mer på hugget, her nesten fordoblet nettoomsetningen seg til 202 millioner kroner. Også her kommer digitale læremidler i tillegg. Disse utgjorde 40 millioner kroner, en oppgang på 78 prosent.
Samlet omsatte forlagene med dette skolebøker (eks. digitale læremidler) for 423 millioner kroner.
Les også: Vi kjøper norske bøker som aldri før
Sterk oppgang også for lærebøker
Stengte forelesningssaler bidro sikkert sitt til at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for kompetanse økte med solide 14 prosent.
Samlet omsatte forlagene lærebøker for 285 millioner kroner.
Nedgang for pocketboka, men strømmetjenestene kompenserer
I tråd med at strømmetjenestene har eksplodert, har inntjeningen fra pocketboka blitt marginalisert. Forlagsinntektene i fjor på 187 millioner betyr en nedgang på 6,7 prosent for året.
Her må det legges til at vi ikke får omsetningstall for strømmetjenestene før mot slutten av januar. Vi kan imidlertid trolig se fram mot veksttall på over 30 prosent, samt netto forlagsinntekter på i nærheten av ytterligere 250 millioner kroner.
Holder dette stikk, vil veksten i det norske bokmarkedet nærme seg 15 prosent for fjoråret som helhet.
Les hele månedsstatistikken fra Forleggerforeningen her.
ANDERS NERAAL
