En boklov vil bringe de sentrale virkemidlene i litteraturpolitikken hjem til kulturpolitikken, skriver Øivind Danielsen.
Konkurransetilsynet er på farten igjen og gir oss, (uavhengig av den aktuelle saken), en påminnelse om hvorfor norsk litteraturpolitikk er organisert feil. Det er jo ikke slik at det er kulturministeren, nå Abid Raja, som er politisk ansvarlig for helt vesentlige elementer i den statlige litteraturpolitikken. Nei, ansvaret ligger hos andre og utenfor kulturpolitikken.
En del av næringspolitikken
Bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen lever på nåde gitt med en unntaksforskrift fra konkurranseloven. Her er det Nærings- og fiskeridepartementet som er ansvarlig fagdepartement, ikke Kulturdepartementet. Fastprisen på nye bøker, abonnementsordningene som sikrer bredde i bokhandelen og normalkontraktene for forfattere og oversettere er altså en del av næringspolitikken. Bare gjennom innsigelser, tautrekking og kompromisser har kulturministeren innflytelse på disse elementene i litteraturpolitikken. Ytterligere liberalisering av bokomsetningen er det naturlige resultatet når det beste kulturministeren kan håpe på er et kompromiss med konkurransepolitikken.
Finansdepartementet bestemmer
Momsfritaket ligger til Finansdepartementet. Nullmomsen er ikke gitt for en tidsavgrenset periode slik som unntaket fra konkurranselovens §10, så kulturministrene har sluppet å sloss hardt for videreføring. Men når man husker på at det er Finansdepartementet som bestemmer over merverdiavgiftssystemet, er det ikke overraskende at det tok om lag åtte år å få realisert momsfritak også for e-bøker.
En boklov vil bringe de sentrale virkemidlene i litteraturpolitikken hjem til kulturpolitikken. Kulturdepartementet vil være ansvarlig fagdepartement og kulturministeren vil ha en helt annen styring med prosesser omkring endringer i lov eller tilhørende forskrift.
ØIVIND DANIELSEN
Øivind Danielsen er tidligere avdelingsdirektør i Kulturdepartementet.
