Bergens Tidendes hovedanmelder Silje Stavrum Norevik vil dra forfatterne inn som aktiv part i anmeldelsene.
Er litteraturkritikken i sin tradisjonelle form kjedelig? Trenger den fornyelse? Silje Stavrum Norevik har i hvert fall fått stipend for å forsøke å fornye kritikken. Resultatet ser du i neste uke.
Tanken bak er, ifølge Stavrum Norevik, å utfordre kritikerens posisjon som en monologisk domsavsiger. Under «anmelderintervjuet» kan forfatteren få uttale seg og motsi kritikerens påstander.
– Målet er å få en mer flerstemt lesning og komme til en bedre forståelse av verket, sier Silje Stavrum Norevik. – Samtidig håper vi også å få flere lesere til litteraturkritikken ved å by på mer underholdende og utfordrende anmeldelser. Det er jo også en nyttig øvelse for kritikeren å måtte konfrontere skaperen av verket – det skjerper min innsats som anmelder og viser også hvilken effekt den kritikken kan ha på den enkelte forfatter.
En helt annen form
Silje Stavrum Norevik har anmeldt bøker i Bergens Tidende siden 2008, og sier til BOK365 at første anmelderintervju trolig kommer i avisen neste fredag. Det er Marit Eikemos nye roman Alt inkludert, som skal anmeldes, og intervjuet er allerede gjennomført. Silje Stavrum Norevik vil ikke røpe noen detaljer ennå, men sier at det var dialog og uenighet om enkelte ting i teksten.
– Men hva skiller dette fra et vanlig forfatterintervju?
– Et tradisjonelt forfatterintervju gjøres som regel under lansering av en aktuell bok, og er ofte på forfatterens premisser. Det kan iblant også bli en smule servilt. I en anmelderintervju må det være en analytisk dom. Det vil ha en helt annen form enn et vanlig forfatterintervju.
Målet er at det skal bringe inn ny forståelse av verket, og at anmelderens syn kan utfordres ved at forfatteren f.eks. kan si: «Du, dette var en svak lesning av verket.»
Fritt Ord-midler
Silje Stavrum Norevik er én av tre norske anmeldere som har fått 200 000 kroner i stipend av Fritt Ord for å fornye kritikkformen. Dette er et resultat av stipendet. Men hva med terningkast, eller som i Bergens tidendes tilfelle, hjerter?
– Det er ikke helt bestemt om vi vil illustrere anmeldelsen med ett til seks hjerter, slik vi gjør i de tradisjonelle anmeldelsene i BT, sier Stavrum Norevik. – Men mye taler for at det ferdige resultatet, altså det som står på trykk, vil ha følge av et antall hjerter.
Vil trekke nye lesere
Tradisjonelt skal forfattere som blir anmeldt ikke ta til motmæle, men i den senere tiden har enkelte forfattere slått tilbake mot kritikerne etter å ha blitt slaktet. Er dette et resultat av at forfatterne har begynt å ta igjen?
– Nei, det er nok ikke så populistisk. Hovedtanken er å fornye kritikkformen, for å trekke nye lesere til bokanmeldelsene.
Ingen fasit
Litteraturansvarlig i Bergens Tidende, Gudmund Skjeldal, sier til BOK365 at ideen dukket opp på en seminarsamling. Han bekrefter at hovedmålet ved å bryte med sjangeren på denne måten er å trekke nye lesere og å søke en variasjon i stemmene som uttaler seg om bøker.
– Vi vil forsøke å synliggjøre at en anmeldelse ikke er en fasit. Vi vil gi forfatteren anledning til å peke på ting en anmelder ikke ser, sier Gudmund Skjeldal.
«Det litterære kretsløpet»
Stavrum Norevik, som altså har det første anmelderintervjuet på trykk i neste uke, gleder seg til å prøve ut formen. – Jeg tror jeg kan bli en bedre anmelder av dette, sier hun. – Både forfatteren og anmelderen er en del av det litterære kretsløpet, og jeg tenker at et anmelderintervju vil vise at det kan være flere tolkninger av et verk.
