Lyrisk: Denne søndagen retter vi opp en liten forsømmelse og trekker Johan Herman Wessel frem i lyset. Wessels fortjener ikke bare sin sentrale plass i bybildet, men også i lyrikkhistorien.
Kjenner du Diktkammeret.no? Kammeret har nå i 15 år vært et åpent forum for de mange av oss som bryr oss om og med poesi. «Diktlærer» er utrettelige Helge Torvund som kommenterer utvalgte dikt. Hver måned kårer en jury finaledikt, samt månedens poet. Diktkammeret lå lenge redaksjonelt under Dagbladet, men det siste året har Kammeret vært frikoblet – i et løst samarbeid med BOK365.
Wildenveys Poesipris til Torvund
Tidlig i mai ble det offentliggjort at dikteren Helge Torvund er tildelt Wildenveys Poesipris 2016. Prisen får han «for å ha gjort en betydelig innsats for poesi og lyrikk». Torvund mottar prisen torsdag 10. juni i forbindelse med åpningen av Poesifestivalen i Larvik. Etter å ha fått beskjed om prisen skriver Helge Torvund i Diktkammeret om sine inspiratorer:
“I bokhylla til mor stod det ei bok som kom til å få avgjerande verknad på meg. (…) boka heitte “Digte” og var skriven av Johan Herman Wessel. “Med tegninger av Th. Kittelsen”, som det står. Fantastiske fantasieggande teikningar. (…) Eg tykkjer framleis at det samspelet mellom tekst og teikning som desse to kunstnarane laga her, er noko av det ypparste som finst. ( …) Augo mine vart såleis opna for poesien si verd samstundes med at eg fekk sterke inntrykk frå ein biletkunstnar. Resten av livet skulle mi interesse for desse to kunstformene vera retningsgjevande for veldig mykje av det eg gjorde. Den neste poeten som gjorde eit stort inntrykk på meg, var nok òg ein av mor sine favorittar. Mor skreiv sjølv oftast forteljande dikt på rim, og ho var oppteken av det litt muntre, og av det idylliske i litteraturen, og ho hadde sans for Herman Wildenvey. Det har alltid mora meg litt at mange har samanlikna dikta mine med noko av Olav H. Hauge, og at dei har gått ut frå at han nærast har vore den einaste som har påverka meg. Sanninga er at dei poetane som skapte mi interesse for poesien, berre var bokmålspoetar dei første formande åra. Det var Wessel, Wildenvey, Obstfelder, André Bjerke, Hans Børli og Rolf Jacobsen.”
Johan Herman Wessel
Alle dikterne Torvund regner opp er tidligere presentert i herværende spalte, så nær som én: Johan Herman Wessel. I dag er dessverre Wessel (1742- 1785) gått litt i glemmeboken, men han er fortsatt å regne som en av våre (Danmark&Norges) fremste og mest betydningsfulle 1700-tallsdiktere. Kristian Elster skriver i Illustrert norsk litteraturhistorie: – Et geni, en ånd nettopp av det særmerke, at det han gjorde, kunde ingen annen gjøre ham efter, hvor meget de efterlignet ham.
Wessels grandonkel var selveste Tordenskjold, men «Wessels plass» ved Stortinget er etter dikteren, ikke sjøhelten.
Wessel skriver ofte humoristisk rundt et alvorlig tema. Mest kjent er gjerne «Smeden og Bageren» og som har gitt opphav til uttrykket «å rette baker for smed». Størst suksess hadde Wessel med skuespillet «Kjærlighet uten strømper» – et stykke som fortsatt settes opp fra tid til annen.
Wessel skrev også små vitser og anekdoter i verseform. Her er dagens lyriske søndagsvers:
«Til Vintapper Lunds Svend».
Hør du søde, rare Fyr,
Du som altid er ved Muffen,
Lån meg tvende Mark av Skuffen!
Vinen den er her så dyr,
Lund tre Mark for for Flasken ta’er,
Og jeg kun den ene har.
«Svar i Svendens Navn.»
Søde, rare Wessel, Faer,
Du som aldrig er ved Muffen,
Hvis jeg lånte dig av Skuffen,
Var jeg sandelig en Nar.
Drik som du har Penge til,
Lund ei creditere vil.
…
tvende = to
«være ved muffen» = være velbeslått
—
Johan Herman Wessel: Digte, med tegninger av Th. Kittelsen (Gyldendal Fakkel, 1965)
