«Dersom jeg skulle ha stilt opp på bare halvparten av alt det folk ønsker at jeg skal gjøre gratis, ville jeg ha gått konkurs i løpet av få uker,» skriver Marta Breen.
«Lørdag kveld for to uker siden skålte jeg i champagne,» skriver Marta Breen på sin blogg i et åpent brev til sine skjønnlitterære forfatterkollegaer i Norsk Forfattersentrum (NFS). Da vedtok årsmøtet i NFS å slippe inn sakprosaforfattere.
«Endelig! Det var et stort øyeblikk for meg som frilansforfatter,» skriver Breen, som er nyvalgt leder i NFF (Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening) så et håp om at det ville bli en ende på alle forespørsler om gratis foredrag og debattopptredener:
«Jeg er fulltids frilansforfatter med fire bøker bak meg, og dersom jeg skulle ha stilt opp på bare halvparten av alt det folk ønsker at jeg skal gjøre gratis, ville jeg ha gått konkurs i løpet av få uker.»
Men til Breens og mange sakprosaforfatteres skuffelse: Bare noen dager etter vedtaket på NFS-årsmøtet ble det klart at flere av medlemmene forlangte omkamp.
Sitter med sår følelse
I følge Breen blir honorarspørsmålet som regel ikke nevnt overhodet i den første kontakten fra arrangøren:
«Det ender ofte med at jeg sitter igjen med en sår følelse. Jeg vet godt at de samme menneskene aldri ville ha kontaktet en advokat og bedt henne om å dele litt av sin innsikt gratis. Ingen ville ha spurt en rørlegger om å jobbe gratis. Men som sakprosaforfatter forventes det at du når som helst kan sette deg ned og forberede et foredrag, for deretter å reise til en annen by å framføre dette – uten en krone i betaling,» skriver Breen og mener NFS har svært mye for seg:
«Norsk Forfattersentrum er en strålende organisasjon som gjør det mulig for fulltids forfattere å takke ja til å møte sitt publikum, uten at det straffer seg for dem økonomisk.»
«Vi er ganske like»
Avslutningsvis kommer Marta Breen med en appell til sine skjønnlitterære forfattervenner:
«Vi er i grunnen ganske like, dere og jeg. Vi opptrer på de samme litteraturfestivalene, og bøkene våre står ved siden av hverandre i bokhandelen. Å bli kalt kunstner er ikke viktig for meg, jeg vil bare få betalt for oppdragene jeg gjør som forfatter. Jeg ønsker å bli sett på som deres forfatterkollega, og jeg vil ha muligheten til å treffe mine lesere. Å bli sendt ut på en skoleturné, ja, det hadde vært så flott at jeg knapt tør tenke på det.»
Vil inn
De som måtte frykte at NFS blir «oversvømt» av sakprosaforfattere har lite å frykte, skal vi tro Breen:
«Det er ikke så mange i det faglitterære miljøet som har sin primære yrkesidentitet som forfatter og forsøker å gjøre dette til sitt levebrød. Ifølge beregninger gjort av Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) dreier det seg om maks 200, kanskje så få som 100 personer. Det er heller ikke sikkert at alle disse kommer til å søke medlemskap i Norsk Forfattersentrum. Men det vil jeg. Så fort jeg blir ønsket velkommen.»
Hele brevet kan du lese på Marta Breens blogg.
(Foto: Morten Brun)
