Sakprosaen inn i varmen

Sakprosaforfattere får nå mulighet til å søke medlemskap i Norsk Forfattersentrum (NFS) og tilgang til formidlings-millionene.

Dette vil styrke Norsk Forfattersentrum og gi økt politisk legitimitet. Det var omkvedet da et forslag om å åpne døren for sakprosaforfattere ble vedtatt med solid flertall på NFS-årsmøtet lørdag.

Opprinnelig var det fremmet et forslaget signert av 20 forfattere – deriblant  Vigdis Hjorth, Espen Haavardsholm, Jon Ewo, Dag Larsen, Håvard Rem og Terje Dragseth. Men det var et justert forslag fra Anne Oterholm (bildet over), hvor alle henvisninger til Kulturrådet var fjernet, som til slutt samlet troppene.

84 stemte for Oterholms forslag til vedtektsendring, 24 stemte imot, mens 10 stemmer var blanke.

 

Formidler over 20 millioner

Det betyr at sakprosaforfatterne som slipper inn kan få tilgang til en betydelig millionpott. Formidlingsorganet Norsk Forfattersentrum (NFS) har i siste statsbudsjett fått økte bevilgninger der andre litteraturtiltak har opplevd kutt, i tillegg til at de fakturerer et stadig økende beløp fra norske arrangører.

 

VigdisHjorthNY

 Positiv til å slippe inn sakprosaforfatterne: Vigdis Hjorth (Foto: Cappelen Damm)

 

– Vi videreformidler årlig over 20 millioner kroner ut til våre forfattere. Det er noe slikt som en firedobling fra 2000. Dette skyldes både økt aktivitet og bedrede honorarsatser, forteller Ingvild Christine Herzog. Hun er daglig leder i NFS og leder dessuten Oslo-kontoret, som har 7 av de totalt 17 NFS-ansatte på landsbasis.

Norsk Forfattersentrum ble etablert i 1968. Formålet med virksomheten er å skape kontakt mellom forfattere og publikum gjennom opplesninger, foredrag, undervisning og andre former for utadrettet virksomhet. Forfattersentrum arrangerer også bokdager, skrivekurs og formidlingskurs for sine snaue 1200 medlemmer.

 

Økt legitimitet

Tilhengerne av forslaget har argumentert for at en bredere sjangermessig orientering vil kunne styrke NFS som sentralt formidlingsorgan.

–Jeg tror også et slikt grep vil kunne styrke NFS som aktør overfor myndighetene. Organisasjonen vil få økt legitimitet hvis man representerer en større sjangerbredde, sier Håvard Rem, som er svært glad for lørdagens vedtak.

 

remNy

 Glad for lørdagens vedtak: Håvard Rem (Foto: Løyning / Schibsted Forlag)

 

Kontant avvisning i Bergen

Det opprinnelige forslaget har vært angrepet fra enkelte hold. På Forfattersentrum Vestlandets medlemsmøte i Bergen i slutten av mars ble det kontant avvist.

–Forslaget går ut på at fagbokforfattere innkjøpt til bibliotekene av Kulturrådet skal kunne bli medlemmer. Da overlater man til en instans utenfor organisasjonen å avgjøre hvem som skal kunne bli medlem. Hvem som blir innkjøpt er vel dessuten kanskje litt tilfeldig. Skulle man åpne dørene helt for fagbokforfatterne, ville de bli i flertall i NFS, og det ville også være feil, sa Gunnar Staalesen til BOK365.

– Husk at dette i utgangspunktet er et formidlingsorgan som skal hjelpe skjønnlitterære forfattere å få betalt for opplesninger og oppdrag. Det ble stiftet for at forfattere på jobb skulle få mer enn en flaske rødvin og en blomsterkvast for arbeidet, sa Bergens store krimforfatter.

 

????????????????

Skeptisk: Gunnar Staalesen (Foto: Gyldendal Norsk Forlag)

 

«Ikkje bruksprosa»

Under lørdagens NFS-årsmøte argumenterte Anne Oterholm varmt for å åpne dørene for sakprosaen, men fulgte Staalesen et stykke på vei i forhold til Kulturrådet. Hun mente bindinger og henvisninger til Kulturrådets praksis ikke hørte hjemme i vedtektene til NFS.

Likevel vil NFSs definisjon av sakprosa-begrepet vil langt på vei samsvare med Kulturrådets. Det vil si at bøker skrevet i en essayistisk, fortellende, resonnerende eller argumenterende form er «innenfor», mens typisk bruksprosa som hobby- og håndbøker faller utenfor. Det gjør også oppslagsverk, lærebøker, forskningsrapporter og utredninger.

 

 

 

 

 

-- annonse --