I dag er det 100 år siden Sigbjørn Hølmebakk ble født, og Gyldendal markerer dette med gjenutgivelse av hans viktigste romaner.
2. februar er det 100 år siden forfatteren Sigbjørn Hølmebakk ble født, og Gyldendal markerer med gjenutgivelse av hans viktigste romaner. Forfatteren, som var bror av den legendariske Gyldendal-forleggeren Gordon Hølmebakk, døde i 1981 – bare 59 år gammel.
Film-mann
Den svært film-engasjerte forfatteren jobbet som regiassistent hos Norsk Film på Jar og studerte film i Italia før han debuterte på Gyldendal i 1950 med novellesamlingen Ikke snakk om høsten. Så ble da også flere av romanene hans ble filmatisert («Jentespranget», «Karjolsteinen», og samfunnssatiren «Hurra for Andersens»), og noen av historiene gikk også motsatt vei, som film-manuset «Fimbulvinter» – om tyskernes herjinger i Finnmark under tilbaketrekningen i 1944 – som ble omarbeidet til roman i 1966 før det endelig ble til filmen «Brent Jord» i 1969.
Døden og ensomheten
Emissærsønnen fra Feda i Kvinesdal var også sterkt engasjert på venstresiden i norsk politikk, og var blant initiativtakerne til Sosialistisk Folkeparti. Han skrev blant annet den berømte debattartikkelen «Brønnpisserne» om forfølgelsen av kommunistene i etterkrigstida – en artikkel som ble en klassiker og som skapte et eget begrep i norsk språk. Likevel ble politikken aldri det dominerende temaet i bøkene hans, der var han mer opptatt av etiske og moralske spørsmål. I 
gjennombruddsromanen Emigranten (1959) leter en outsider etter meningen med livet. Jentespranget (1970) handler om seksualitet på avveie og et kjærlighetshat som får dramatiske konsekvenser. Karjolsteinen (1975), som de fleste regner som hovedverket, handler om en frafallen prest og en venstresosialistisk forfatters problematiske forhold til døden. Hølmebakk har selv uttalt at «døden og ensomheten er grunntemaet i det meste av det jeg har skrevet.»
Sigbjørn Hølmebakk fikk både Kritikerprisen, Doblougprisen og Gyldendals legat, og er oversatt til en rekke språk.
