DEBUTANTSPALTEN: Det satt langt inne for Simen Holm å ta forfatterdrømmen på alvor. Men nå er han aktuell med sin første novellesamling.
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– «Fabrikkinnstillinger» består av seks lengre noveller. Den handler blant annet om hærverk av kunstgressbaner, de mørkere sidene av den terapeutiske kulturen vår, og hva som skjer med oss når vi innser at vår frie vilje er forhåndsinnstilt.
Simen Holm:
Fabrikkinnstillinger
Gyldendal
208 sider
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Ja, er vel det ærlige svaret på det. Men det satt veldig langt inne å ta den på alvor, og det er vel fortsatt en pågående prosess.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Tja. Det føles jo veldig godt, men kanskje litt tidlig? Jeg er veldig spent på å høre hvordan boka blir lest av andre, og har tro på at forfatter-tittelen er noe som kanskje føles mer naturlig etter hvert.
– Hva leser du helst selv?
– Siden jeg begynte å skrive målrettet har jeg vært opptatt av å lese bredt og variert, og mer norsk enn tidligere. Jeg graviterer fortsatt ofte mot det amerikanske, hvor novelle-formatet jo står mye sterkere enn her. Kan jo velge noen av disse: Raymond Carver, Denis Johnson og Alice Munro, og av de nyere kan jo eksempelvis George Saunders, Joshua Ferris og Jennifer Egan trekkes frem.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Sett av tid og skriv. En god idé er nesten verdiløs i seg selv. Det er ved tastaturet eller papiret arbeidet skjer. Alle andre, mer romantiske råd, blekner i forhold.
– Beskriv din skriverutine?
– Den er todelt: Skriving og revidering. Og de føles som to helt forskjellige aktiviteter. Skrivemoduset er helt fritt, hva enn som dukker opp, havner på papiret. Og så leser jeg det jeg skriver, fjerner eller endrer det jeg ikke liker, og lar resten stå. Gang på gang på gang på gang på gang. Å forstå at førsteutkastet bare er et grunnmateriale å jobbe ut ifra, og dermed ikke noe å skamme seg over, var banebrytende for meg. Den gode historien blir dermed noe å oppdage i egen materie, ikke en god idé man skriver frem. Det er i «lesingen» og den intuitive revideringen at klinten blir skilt fra hveten, tror jeg.
– Hvilke bøker gleder du deg selv til å lese i år?
– Ikke-lest-ennå-delen av bokhylla bugner alltid. Men jeg gleder meg til å ha lest Snø og granskog (Helge Kaasin), Ghosts of My Life (Mark Fisher) og en innføringsbok i mykologi, da disse muligens er research til det jeg håper blir min neste bok. Og den siste til Coetzee da. Og den siste samlingen til David Means: Two Nurses, Smoking. Og den siste av minibøkene til Dave Eggers.
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Mersmak! En følelse av at noveller ikke bare er for spesielt interesserte.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Å kose meg med hvert steg av prosessen. Jeg håper å kunne holde på debut-naiviteten min, og synes det er besynderlig med forfattere som snakker om skrivinga som en plage. Det er et privilegium å få holde på med dette.
