Vil slett ikke hjem

«Mannen som ikke ville hjem» reiser til Tyskland. Roger Pihls roman er plukket ut som én av i alt ti bøker som presenteres under filmfestivalen i Berlin.

Det er mest av alt uvirkelig, sier Roger Pihl, om at nettopp hans roman er en av de utvalgte bøkene under årets filmfestival i Berlin. Woody Allen er drømme-regissøren hvis boken en gang skulle bli film.

Forlag og agenter fra hele verden har sendt inn bøker til arrangementet «Books at Berlinale» og juryen har altså plukket ut Mannen som ikke ville hjem (Juritzen, 2014) som en av de romanene den mener er spesielt godt egnet til filmatisering.

 

Første norske

–For å begynne med sportsspørsmålet: Hva føler du nå?

–Som forfatter kan man håpe at boka blir utgitt i et annet land og boken faktisk nettopp solgt til Tyskland. Men å komme gjennom det lille nåløyet som Berlinfestivalen er, verken drømmer eller håper man på – i hvert fall med vettet i behold. Det viser likevel at verden er avhengig av optimistene. Så vidt jeg har klart å finne ut, er dette den første norske boka som blir presentert her i løpet av «Books at Berlinales» tiårige historie, sier Roger Pihl.

 

roger pihl

Roger Pihl: –Det er mest av alt uvirkelig.

 

–Treffer en nerve

Mannen som ikke ville hjem handler om en mann som havner på sykehus etter en ulykke og der har han det så godt at han ikke vil hjem igjen. Han blir naturligvis friskere, derfor må han stadig finne på ting, som å skade seg selv, for å bli liggende. Samtidig oppdager han en eldre pasient med marsipankake, og som skjuler et mysterium. Kan det hende at også andre pasienter har villet bli liggende  og lykkes?

–Hvorfor tror du nettopp din roman er blant de utvalgte?

–Jeg tror boka treffer en nerve som vi alle har kjent på, balansen mellom de store, viktige tingene og alle de små, uviktige. Vi har alle dessuten et forhold til sykehus og de fleste er nok enige med meg, tror jeg, når jeg sier at sykepleiere gjør en fabelaktig jobb.

 

Nordisk fokus?

–Hva vet du om de øvrige utvalgte?

–Bortsett fra Vi, de druknede (av danske Carsten Jensen, red. anm.) kjenner jeg ikke de andre bøkene.

–Tror du økt Norden-fokus der ute – med Nordic Noir-fenomenet, Broen, Forbrytelsen, Mankell, Nesbø, Borgen, Hundreåringen – gir drahjelp til nordiske prosjekter generelt og ditt spesielt?

–Det kan nok være, uten at jeg vet dette helt spesifikt. Men det er jo sånn at alle leter hele tiden etter noe nytt, og da kan det være at det er Nordens tur en periode. I så fall drar jeg også nytte av det.

 

mannen som ikke ville hjem

 

Roser agenten

Roger Pihl er full av lovord om sin svenske agent:

–Det er Rita Karlsson, min herlige agent i Kontext Literary, som har stått for innsalget. Jeg har bare bidratt med små oppgaver, som å skrive et resyme på en halv side av boka og sånt.

–Hvor viktig er det å ha en dyktig agent?

–Veldig viktig. En agent må både være oppriktig og dedikert, kunne selge med ekte tro og overbevisning, men også ha tilstrekkelig bakkekontakt. Å være agent er vanskelig. Det utgis utallige bøker i verden hvert år, og det å kunne stikke seg fram i denne mengden er nærmest en kunst.

 

Woody Allen og Hugh Grant

–Og hvis du fritt kunne velge regissør og caste skuespillere til Mannen som ikke ville hjem: Hvem ville være de utvalgte?

–Da ville jeg gjerne hatt Woody Allen som regissør. Hugh Grant kunne spilt den mannlige hovedrollen. Han er bare to år eldre enn hovedfiguren i boka. Og så kunne Sharon Small, eller Barbara Havers som vi kjenner henne som i Norge, fått den kvinnelige hovedrollen.

 

 

-- annonse --