Jeg kjøper veldig mange fine notatbøker, som blir liggende ubrukte, ettersom jeg stort sett noterer på mobilen. Det er ikke ideelt å skrive langt på mobil, men det er praktisk fordi jeg alltid har den på meg.
Forfatter: Hanna Stoltenberg
Bok: Nada (Gyldendal)
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Den begynte som en novelle, men for å få bedre tak på hovedkarakteren fortsatte jeg å skrive om henne i ulike situasjoner og fra ulike perioder i livet hennes, og etterhvert skjønte jeg at jeg skrev på en roman. Jeg var blant annet interessert i å utforske omsorg, eller fraværet av omsorg, og hvordan det former relasjoner, særlig mellom to kvinner.
Tre favoritter?
Journey by Moonlight av Antal Szerb
Denne ungarske perlen fikk jeg anbefalt av en sart bokhandler i Beirut, som fortalte at det var en av hans favorittbøker – nå er den en av mine. Boka, som ble skrevet i 1937, begynner som en ganske streit fortelling om et nygift par fra Budapest som er på bryllupsreise i Italia, men utvikler seg raskt til å bli en bisarr og uforutsigbar historie om spirituelle besettelser, erotisk ladet dødsdrift, egoisme versus ansvar og nostalgisk lengsel.
Wide Sargasso Sea av Jean Rhys
Her kunne jeg like gjerne sagt Good Morning, Midnight, men jeg velger meg denne fordi det er den første boka jeg leste av Rhys, og derfor den sterkeste leseropplevelsen. Boka forteller livshistorien til den kreolske arvingen Antoinette Cosway, bedre kjent som «den gale kvinnen på loftet» i Charlotte Brontës Jane Eyre. En sensuell og rasende bok, som inneholder noen av de vakreste setningene skrevet på engelsk.
Pan av Knut Hamsun
Jeg har en forkjærlighet for sosialt keitete, nevrotiske einstøinger med et intenst indre liv og stalkeraktige tendenser (i litteraturen vel og merke). Løytnant Thomas Glahn er et perfekt eksempel.
Uslipt diamant?
Essaysamlingen A Handbook of Disappointed Fate av den amerikanske poeten Anne Boyer kom ut i fjor. Det er en bok det er vanskelig å sammenfatte, men Boyer forener poetisk språk, intellektuell nysgjerrighet og politisk radikalisme på en helt særegen måte. Det første essayet i samlingen, «No», kan leses her: https://www.poetryfoundation.org/harriet/2017/04/no
Sist leste bok?
Miss Lonelyhearts av Nathaniel West. Jeg leste den for andre gang, og jeg likte den om mulig enda bedre enn sist. Tittelfiguren er en fordrukken og nedkjørt mannlig journalist, som holder til i New York på 1930-tallet, og som er blitt satt til å skrive avisens rådgivningsspalte. Jeg er selv en slavisk leser av rådgivningsspalter – det er noe sårt og menneskelig og snodig ved formen jeg liker – så denne boka tilfredsstiller mange tilbøyeligheter samtidig.
Hvordan jobber du?
Jeg kjøper veldig mange fine notatbøker, som blir liggende ubrukte, ettersom jeg stort sett noterer på mobilen. Det er ikke ideelt å skrive langt på mobil, men det er praktisk fordi jeg alltid har den på meg, og dessuten er jeg for selvbevisst til å notere i en Moleskine på bussen. På dataen forholder jeg meg kun til to dokumenter når jeg skriver, et hoveddokument, pluss et dokument der jeg samler notatene mine. Hva gjelder når og hvor, skriver jeg helst fra sofaen og helst om morgenen.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Jeg klarer ikke velge mellom Arturo Belano og Ulises Lima fra Roberto Bolaños Ville detektiver, så jeg velger meg begge to og fantaserer om en road trip a la filmen Y Tu Mamá También, med mange stopp og mye mezcal.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Ole Øyvind Sand Holth.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
En fest der jeg hele tiden tenker at det er på tide å dra hjem.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
ssense.com. Det er vel egentlig en nettbutikk som selger dyr mote, men de har ansatt essayisten Durga Chew-Bose (som ga ut den veldig fine essaysamlingen Too Much and Not the Mood i 2017) som redaktør for redaksjonelt innhold. Her kan man lese fine intervjuer med blant annet Hilton Als og Édouard Louis, samt korte essayer om film, litteratur, kunst og mote. I tillegg er det en interessant modell for finansiering av kulturjournalistikk.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Fjellklatring med Jo Nesbø, definitivt. Han hadde sikkert klatret fra meg med en gang, og så kunne jeg hengt der og styrt med mitt.
