– Jeg fikk en hyggelig hilsen fra ei jente i sjetteklasse her om dagen. «Du juger jo så jeg trur det». Det er vel ikke et dårlig skussmål.
Det sier Svein Tindberg, som har skaffet seg mange lesere med Charlie Drømmevandrer-bøkene. Nå er tredje bok i serien kommet, Charlie Drømmevandrer – Død over Charlie!
Her møter vi 12-åringen Charlie som ikke er helt som andre barn. For der de fleste andre sniker seg til å se på YouTube i senga, lukker Charlie øynene og drømmer i vei. Han er den eneste 12-åringen i hele verden som synes det er stas å gå og legge seg.
At forfatteren med bøkene slår et skikkelig slag for fantasien, er det liten tvil om:
– Jeg mener det er utrolig viktig at barn får pauser fra alt de blir utsatt for av inntrykk. Det er også viktig at ikke all lek er organisert, og så tror jeg det er fint at ikke alle barnebøker tar opp vanskelig tematikk, sier forfatteren – kjent for mange fra scenen og fra regirollen. Tindberg er også kjent for sine dypdykk i bibelfortellingene – både på scenen og i bokform. Han legger til om bøkenes rolle i en urolig tid:
– En god bok kan ta deg med bort, la deg puste litt fritt, reise til en annen virkelighet. Der kan du oppleve ting som hjelper deg å holde ut – eller viser deg en vei å gå.
Stor frihet
Da han arbeidet med boken Bibelfortellinger for barn, merket Tindberg at han hadde stor glede av å skrive de delene av boka der han kunne slippe fantasien løs.
– Boken er en gjenfortelling av noen av de store historiene fra Bibelen, men jeg valgte å dikte videre der Bibelen ikke forteller. For hvordan lukter det egentlig nede i magen på en hval tredje dagen man sitter der? Og hvordan foregikk det egentlig da Adam og Eva skulle gi alle dyrene navn, sier forfatteren. Som valgte drømmer som ramme for Charlie-bøkene rett og slett fordi det ga ham en veldig stor frihet, det åpner opp for at alt kan skje.
– Historien om Josef som blir kastet i brønnen, og som senere blir Faraos høyre hånd i Egypt, har også inspirert Charlie-bøkene. For Josef er en sånn som drømmer. Videre er det et vakkert tema, det at den minste av de minste blir verdens mektigste, og at den mest forhatte lærer oss veien til tilgivelse.
Viktig spenning
Men med de livlige drømmene stopper også alle likheter mellom Josef og Charlie, forklarer Tindberg, som sier at en sterk drivkraft bak bokserien rett og slett har vært å skrive fram spenning for barn. Han tror spenning kan være en viktig vei å gå dersom man ønsker å lokke unger bort fra skjerm.
– Vi som foreldre og besteforeldre har nok lett for å la barna sitte med iPaden i fanget. Da får vi jo litt fri. Kanskje må vi alle bli flinkere til å lese høyt og ikke slutte med det, selv når barna foretrekker TV. Og så er det selvfølgelig viktig at forfattere skriver gode bøker for nye tider, slår han fast.
Med Charlie har ikke Tindberg skrevet fram en superhelt, snarere er dette en karakter mange kan kjenne seg igjen i.
– Charlie er en helt vanlig, litt blek og spinkel gutt, som ikke synes at han får til noe særlig. Ikke er han spesielt god på skolen, ikke kan han synge eller spille fotball, og han er heller ikke av dem som klarer å fikse sykkelen når kjedet hopper av, sier forfatteren, og legger til:
– Men én ting er Charlie god på: Han drømmer kulere enn alle andre. Charlie liker også de nifse drømmene, men problemet er bare at drømmene blir skumlere og skumlere. Det er nesten som om de vil ham noe.
Fint punktum
Med Død over Charlie! kan Tindberg nå se tilbake på tre bøker i Drømmevandrer-serien, og han er klar på at denne serien passer best som trilogi.
– Det er deilig når noe slutter. Bare tenk på TV-seriene, de fleste av oss faller av et stykke ut i tredje sesong. Ting bør ta slutt, mener han.
At han setter punktum etter tre bøker handler også om at han er fornøyd med hvordan de tre bøkene er blitt – og kvaliteten de holder.
– Men det er klart, den dagen HBO har laget en fantastisk serie av trilogien, så kan det jo hende at jeg lar meg overtale til å skrive en fortsettelse, ler han. Og mener både skuespillerlivet, og et godt samarbeid med forlag og redaktør, har vært viktige for bøkenes utforming.
– Gjennom mange år på scenen har jeg erfart ett og annet om dramaturgi som jeg helt klart har glede av når jeg skriver. Jeg kjenner på kroppen når leseren begynner å kjede seg, jeg merker det når jeg trenger å bringe inn noe lettere, noe morsomt, framholder han.
Men den fargerike fantasien? Den bare er der, sier Tindberg – som forteller at han i arbeidet med «Drømmevandrer»-bøkene nærmest så handlingen utspille seg som en film i sitt indre.
– For serien har det også vært bra at jeg husker mye fra egen barndom. Også det å ha barnebarna rundt seg er til hjelp når man både trenger – og ønsker – å holde kontakten med det barnlige i seg.
