Charlie er til stede også i hjemmet til den store Victor Hugo.
Tre uker etter terrorangrepet i Paris er livet på vei tilbake til normalen i den franske hovedstaden. Men byen står i Charlies tegn. Også i hjemmet til forfatteren av De elendige, som mange kjenner som Les Miserables.
Det er gått noen uker. Charlie Hebdo har kommet med nytt nummer der det forsikres at alt er tilgitt. Folk haster til og fra i den travle storbyen, som de alltid har gjort. Men blad- og avisredaksjoner er holdt under strengt oppsyn av væpnet politi. Det blir også jødiske områder og symboler. Rundt presidentboligen Elyseepalasset er flere kvartalet avsperret og bevoktet av store og tungt bevæpnete politistyrker. Og Victor Hugo, som døde i 1885, forsikrer at også han er Charlie.
Støtte fra Victor
For Paris er blitt Charlie. Graffiti på husvegger og andre steder viser at byen står samlet bak fordømmelsen av terrorhandlingene som kostet 17 mennesker livet for tre uker siden.
Og altså også Victor Hugo, som har vært død i 130 år. I museumsboligen hans ved Place de Vosges er det stukket inn en liten hilsen ved siden av en oppslått bok om pressefrihet. Gamle Victor, som skrev Les Miserables mens han bodde her, ville nok visst å støtte ytringsfrihetens ofre også i vår tid. I boken hans, som etter hvert også er blitt verdens mest berømte musikal, faller de opprørske studentene for maktens kuler på barrikadene i Paris. I en av hans andre kjente bøker, Ringeren i Notre Dame, opprinnelig kjent som Notre Dame de Paris, er det de forfulgte sigøynerne og den vanskapte ringeren Quasimodo som er hovedpersonene.
Med Charlie i graven
Victor Hugos grav ligger inne i kirken Pantheon, men flere av hans kolleger er gravlagt på Cimetiere Montparnasse i sentrum av storbyen. Der ligger en rekke av verdens fremste formidlere av det frie ord. Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir hviler i samme grav her. Charles Baudelaire har både grav og monument på kirkegården. Kontroversielle Serge Gainsbourg (Je t’aime … moi non plus) er her. Og Marguerite Duras. Og noen av ofrene for terroren 7. januar.
Elsa Cayat, det eneste kvinnelige offeret i Charlie Hebdo-redaksjonen, ligger på Cimetiere Montparnasse. Elsa Cayat hadde en spalte i Chalie Hebdo annenhver uke, kalt «Le Divan». Hun ble 44 år gammel. Cayats gravsted er overstrødd med ferske blomster. Og selvfølgelig hilsenen «Jeg er Charlie».
På samme kirkegård er den ferske graven til magasinets grand old man, Georges Wolinski, som tross sine 80 år fortsatt var i full vigør. Han har fått flere tegninger med seg i graven. Pluss Charlie Hebdo.
Og utenfor går livet sakte videre for de aller fleste. I byen der nesten alle er Charlie.
