På romanhimmelen melder «Tider skal komme» seg – en bok som får deg til å innse hvilket vinnerlodd vi har trukket, vi som lever i Norge akkurat nå.
– Jeg synes det er så interessant å se på gamle fotografier. Mennesker på vei ut i tyttebærlia, folk som smiler til kamera fra sykkelsetet. Og nå er de døde. Jeg har et bilde av besteforeldrene mine foran Nidarosdomen i Trondheim, datert 1939. Det stikker litt, det å vite hva som var på vei, sier forfatter Trine Vollan.
I sin nye roman lar hun oss møte en kvinne som blir mor for første gang, men som samtidig mister sin viktigste klippe: Mormoren. Romanens Ada må grave dypt, bokstavelig talt, i album og brev mormoren etterlot seg for å finne fotfestet igjen.
– Ada opplever en livskrise der hun står i spennet mellom nytt liv – og den ugjenkallelige døden. Hun føler at hun bør gå videre og konsentrere seg om dette nye livet, men så får hun det ikke helt til. Det er veldig vanskelig for henne å ta inn over seg at mormoren virkelig er borte.
– Det er noe så rått over døden, noe så definitivt som vi kanskje ikke alltid vil tenke på, framholder Vollan. Som mistet faren sin da hun var langt uti prosessen med romanen.
– Det ble litt sånn: Oi, nå skjer det jeg skriver om, sier forfatteren. Som i likhet med romankarakteren Ada ryddet og sorterte egne tanker rundt liv og død mens hun skrev.
– Nå føler jeg meg klar til å gå videre – til ny tematikk, fremholder hun til NTB.
– En utrolig reise
Forfatteren har på ingen måte skrevet en helmørk bok.
– Jeg har også villet si noe om hvilket utrolig vinnerlodd vi som bor – og lever – i Norge nå, trakk. For mens Ada rydder, kommer generasjonene som gikk før henne nærmere. Hun ser hvilken utrolig reise de var med på, fra jordbruk via industri – til Oljenasjonen Norge steg fram. Vi må ikke glemme hva forfedrene sto i, hvordan de slet og hvor mange vi har å takke for at vi kan leve slik vi gjør, akkurat nå.
Vollan forteller at hun nok har hatt sin egen familiehistorie litt på radaren mens hun skrev, uten at hun vil kalle det direkte inspirasjon. På den ene siden var besteforeldrene hennes bønder, på den andre siden var de arbeidere, sier hun.
– De jobbet hardt uten å stå på barrikadene. Men i voksen alder har jeg innsett at det nok var godt med politisk engasjement til stede. Spesielt var besteforeldrene mine som bodde i byen aktive, de drømte om et bedre liv og engasjerte seg i arbeiderbevegelsen.
Trumps æra
Det er Trondheim som er rammen rundt Tider skal komme (Vigmostad & Bjørke), og Vollan forteller at hun har gjort en hel del research på byens nære historie for å kunne skrive om Ada og familien hennes. Forfatteren har også hentet inn elementer fra nyere tids politiske landskap.
– Jeg har lagt romanen til høsten 2016, da Trump ble valgt. Jeg syntes det var et interessant tidsskille å legge historien til, sier forfatteren, og legger til:
– Siden har vi også fått krig i Europa. Jeg har, og dette er viktig for meg å si, ikke skrevet med en moralsk pekefinger. Men jeg tror kanskje vi her i Norge har lett for å glemme hvor skjørt dette med fred og velstand er. Det vi tar for gitt nå, er noe vi ikke alltid har hatt – og noe vi lett kan miste igjen. At vi har hatt det så godt, så pass lenge, kan ha gjort noe med vår evne til å verdsette det vinnerloddet vi faktisk trakk – der vi sitter godt tilbakelent, med cavaen vår.
Vollan tar ikke lett på det å skrive. Det er formidlingstrangen som driver henne, forteller hun.
– For meg starter romanskrivingen alltid slik: Jeg har noe på hjertet, og så blir utfordringen å finne karakterer og plott som kan løfte fram tematikk og tankegods, sier forfatteren – som håper hun har skapt en fortelling som blir værende en stund hos leseren.
– Det fine med litteratur, er at fortellingene kan få oss til å undre oss, og til å filosofere over det vi i vårt travle dagligliv ikke ellers stopper opp ved. Og det å kjenne seg igjen i karakterene kan kanskje trøste oss litt.
