Øke antallet utgivelser. Fiske forfattere fra andre forlag. Starte nye imprints. Kjøpe opp mindre forlag. Slik skal Juritzen Forlag runde 100 mill. kr i omsetning – allerede i 2015.
– Vi skal opp blant de store forlagsaktørene, på trinnet under Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug. Der vi befinner oss i dag, i mellomregisteret, er ikke noe godt sted å være over tid. Enten må man være tilfreds med å være et lite forlag eller man må bli en betydelig større aktør, sier Arve Juritzen.
Når han skal antyde veksttakten, skorter det ikke på ambisjonene:
– I 2013 landet vi på en omsetning i terrenget 50 mill. kr. I år er målet 75 mill. og neste år skal vi passere 100 mill. kr.
– Det er ambisiøst?
– Det er det, men vi har en plan for hvordan vi skal komme dit.
Et bredere forlag
En slik vekst medfører mer av det meste, både når det gjelder hoder og utgivelser:
– I fjor hadde vi noe slikt som 120 utgivelser, i år blir det rundt 200 og enda fler neste år. I dag er vi 20 ansatte her på huset. Når vi runder 100 mill. i 2015 er vi antageligvis rundt 30.
– På hvilke områder skal dere satse tyngre?
– Vi kommer til «å bredde oss ut» og skape et mer komplett forlag.
Den prosessen er forlaget godt i gang med: Allerede nå har Juritzen flere faktabokutgivelser enn skjønnlitterære. Man har startet flere imprints («forlag i forlaget»): Barnebokforlaget Juritzen junior, billigbok-imprintet Bokvarp, «den hurtigproduserende rabagasten» Improba, og Kvalshaug Forlag – sistnevnte ledet av forfatter og tidligere kulturjournalist Vidar Kvalshaug.
– Lite innovasjon, mye kopiering
– Det å tenke bredere ville uansett være en nødvendighet for oss, vekstambisjoner eller ei. Etter suksessen vår med Cecilia Samartin, har alle kastet seg på. Da tenker jeg både på sjangeren og på det visuelle. Det er så mye som ligner der ute, så det er ingen bøker som synes lenger. En av mine utenlandsgjester spøkte med de mange «woman from behind»-omslagene vi har her. Han har et poeng. Derfor må vi nå ut og finne opp hjulet på nytt, redesigne og relansere Samartin. Ellers er hun død i butikkene, sier Arve Juritzen og sukker:
– Det er en bransje med lite innovasjon og mye kopiering.
– Du bedriver vel selv en del kopiering nå i vekstfasen?
– Jo, vi ser jo hva andre gjør og ser hvilke huller vi kan fylle. Samtidig gjør vi også våre egne grep.
– Hva skal egentlig være Juritzen Forlags profil fremover?
– I startfasen var vi forbundet med «dameromanene» våre. Det var ikke unaturlig. Cecilia Samartin har omsatt for over 200 mill. kr ute i butikk. Enkelte av de tidlige årene utgjorde hun godt over halvparten av omsetningen vår. Hun er grunnen til at det i hele tatt eksisterer et stort Juritzen forlag i dag. Mitt ambisjonsnivå var egentlig å kose meg med et hyggelig, lite forlag – før det tok av med Samartin. Nå er vi betydelig bredere. Uten de virkelig store kanonene i 2013, var «skoletimen» i fjor å tjene penger på bredden. Det var lærerikt. Vi kommer aldri til å se igjen de driftsresultatene vi hadde i enkelte av de tidligere årene, men vi skal klare oss bra. I og med at vi nå går så bredt er det kanskje vanskelig å fange en tydelig profil, i form av at vi er det eller det. Vi ønsker å profilere oss på hver enkelt bok, gjøre disse så unike og tydelige som mulig, og sørge for at de står frem.
Innbringende partnerskap: Cecilia Samartin og Arve Juritzen.
– Nesbø varer ikke evig
Ditt imprint Bokvarp utgir «dameromaner»?
– Tanken med Bokvarp var å finne et grep for å lansere nye forfattere, ved at førsteboken blir solgt til en rimeligere penge. Nå er vi ikke alene om å tenke slik. Dessuten er jo alt på tilbud hele tiden, hele året. Men det er viktig å bygge nye forfatterskap.
Det er krevende?
– Krevende? Det er ikke krevende, det er umulig. Eller i hvert fall noe i nærheten av umulig. Jeg redd for at vi ikke er flinke nok til å få til generasjonsskiftet blant de norske forfatterne. Jo Nesbø varer ikke evig. Ting gror ikke opp av seg sjøl. Jeg savner en tydeligere satsing på nye forfattere. Nå blir det mer tilfeldig. Det er noen hyggelige tiltak i kjedene her og der, men det som kreves er at noen virkelig kliner til. Se for eksempel på «Discovery»-satsingen til Barnes & Noble. Der rydder man plass på podiene, løfter frem nye navn og gjør tydelige valg.
– Samtidig er det lett å ha forståelse for innkjøperne der ute. Det er for mange forlag og for mange utgivelser. For mange bøker sloss om for liten plass. Det er en overetablering der ute.
– Sier den ekspansive Juritzen, som selv skal øke fra 120 til 200 årlige utgivelser?
– Jeg vet jeg snakker mot meg selv her, men vår økning er en nødvendighet for oss. Vi trenger å bygge tyngde og mangfold, sier han og legger til: – Økningen må ikke nødvendigvis komme internt hos oss. Det kan like gjerne være snakk om oppkjøp eller samarbeide med mindre forlag.
Forfatter-fiske
Og å hente inn andre forlags forfattere, kan det muligens være på sin plass å skyte inn her. Det har vært atskillig oppmerksomhet rundt et par overganger fra Norges største forlag, Cappelen Damm, til Juritzen. Først Jørgen Jæger, og nylig hans krimkollega Gert Nygårdshaug.
– Det er hyggelig at forfattere har lyst til å utgi bøkene sine hos oss. Samtidig er slike forlagsskifter en krevende affære. Backlist-problematikken må løses, hvis ikke vil det tidligere forlaget fortsette å melke kua, dumpe pris og rote til lanseringer. Vi hadde en veldig fin dialog med Gyldendal da vi overtok Camilla Läckbergs barnebøker. Slik bør det være.
I følge Arve Juritzen er overgangsvinduet fremdeles åpent:
– Det er flere der ute. Frustrerte forfattere som ikke er fornøyde med oppfølgingen i de større forlagene.
– Og så skal dere også bli et av de store forlagene du beskriver, som forfatterne er misfornøyde med?
– Nei. Jeg håper vi kan bli et stort forlag bestående av mange små forlag, slik at vi får tyngden til et stort forlag kombinert med nærheten og kvalitetene ved flere mindre enheter.
Gyllen årgang
Arve Juritzen ser ser svært optimistisk på den nære fremtiden. Denne høsten mønstrer forlaget en knallsterk førstefemmer:
– Det ligger an til en flott høst. Vi har aldri hatt en slik pakke, med hele A-laget på banen samme sesong. I år mønstrer vi blant annet våre tre viktigste «dame-forfattere»: Cecilia Samartin kommer med ny bok, det gjør også Lori Lansens og Shilpi Somaya Gowda (forfatteren bak Indias datter). Jan-Erik Fjell kommer med ny krim og Per Egil Hegge skriver boken om Rolv Wesenlund. Det kan vel ikke gå galt med en slik liste?
