Forfatterforeningens unnskyldning til forfattere dømt av Æresretten i 1945, fikk tre forfattere til å måpe - og til å skrive bok.
Hele den norske sakprosaadelen var på plass under det åpne møtet om Æresretten i går.
Opptakten til møtet var dramatisk nok. Kjartan Fløgstad ble rasende og meldte seg ut av Forfatterforeningen under årsmøtet i mars i 2019, i protest mot at Den norske forfatterforening året før hadde beklaget behandlingen av forfattere etter andre verdenskrig. Forfatterforeningen laget den gang sin egen Æresrett og ekskluderte 17 forfattere som de mente hadde vært på nazistenes side under krigen, enten via utgivelser, forlagsarbeid eller som på annen måte var involvert.
Fløgstad mente foreningen hans frifant og renvasket forfatterne da de beklaget æresretten i forbindelse med 125-årsjubileet og ordskiftet gikk friskt. Nå har Fløgstad sammen med Tore Rem og Espen Søbye utgitt boka På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten.
– Det gode som er kommet ut av Forfatterforeningens beklagelse, er en anledning til historieskriving og diskusjon, sier Tore Rem.
Ved siden av å granske Æresretten fra 1940-tallet og den ferske beklagelsen, går boka også gjennom norsk forlagshistorie fra krigsårene og forfatterstreiken som startet i 1942-43. Gunnar Stenersens Forlag var det mest nazivennlige forlaget og her oversatte Ejlert Bjerke, André Bjerkes far. André Bjerke var en av de utestengte i Æresretten fra 1945-46.
Hva gjorde André Bjerke?
André Bjerkes rolle under krigen har vært uklar og lite diskutert – inntil nå.
– Ejlert Bjerke mente nøytralt oversettelsesarbeide av upolitisk tysk litteratur, var noe forfattere kunne beskjeftige seg med under krigen. Å beskjeftige seg med det nazistiske kultursystemet, var et valg – og et valg som hadde konsekvenser, sier Rem.
– Far og sønn tjente store penger på å oversette. Begge holdt arbeidet skjult inntil det ikke var mulig lenger. André Bjerkes såkalte motstandsdikt, ble godt mottatt i den nazistiske pressen, sier Kjartan Fløgstad.
– Inhabilitet fra en familievenn gjorde at far og sønn Bjerke slapp eksklusjon, men i stedet ble suspendert, mener Fløgstad.
– Han ble dømt for å ha oversatt en bok, men vi gjør ham ikke til en nazist, forteller Tore Rem.
Dommen mot Alf Larsen
En annen profilert forfatter, Alf Larsen, og hans tankegods, ble belyst i Jan Erik Ebbestad Hansens bok på Press i 2018.
– Larsen var både antinazist og antisemitt (!) og det var hans holdninger som felte ham i Æresretten, sier Fløgstad.
Reagerte med vantro
– Unnskyldningen Forfatterforeningen ga til 17 forfattere, er uttrykk for en paternalistisk og arrogant holdning til fortida, sier Espen Søbye.
– En unnskyldning skal også ramme noen, i dette tilfellet et overveldende flertall av Forfatterforeningens medlemmer. Da unnskyldningen ble gitt, reagerte vi med vantro. Var de som ble refset av Forfatterforeningen den gang ofre på linje med jøder og tyskertøser?
Boka viser til at ingen grunnlagsdokumenter ble lagt frem eller at det ikke fant sted plenumsdebatt før det Fløgstad kaller «styrets festkomité» la frem sin unnskyldning.
Den norske forfatterforening har også nedsatt en granskningskomité, men denne leverer sitt arbeide først neste uke.
