– Under Black Lives Matter snakket jeg veldig mye om rasisme og at vi må huske på at dette ikke bare er et problem «der borte» i USA, men at vi må ta tak i rasismen her hjemme i Norge og at det er mye av det, sier Tinashe Williamson.
– Jeg syns det er kjempeskummelt! Jeg er spent, litt stolt og livredd, sier Williamson om forfatterdebuten.
Boken hennes utkommer denne uken, men har allerede rukket å vekke stor interesse. Hennes opptreden på Lindmo forrige fredag fikk stor oppmerksomhet, og Williamson startet uken med å signere hele 1.300 forhåndsbestilte eksemplarer av boken.
Ville synliggjøre rasismen
Hun har bakgrunn som skuespiller og modell, og ikke minst har hun en stor følgerskare i sosiale medier. Da Black Lives Matter preget nyhetsbildet i fjor, stod hun frem med egne historier om hverdagsrasismen hun selv hadde opplevd i Norge.
– Jeg ønsket å synliggjøre rasismen som skjer her hjemme og var ærlig og sårbar med mine opplevelser i pressen og på Instagram.
Williamson forteller at hun i lys av dette ble kontaktet av en rekke forlag – men at Cappelen Damm skilte seg ut. Blant annet da redaktøren spurte hvilke bøker hun selv skulle ønske var på skolebiblioteket eller i bokhylla hjemme da hun vokste opp.
– Jeg svarte at jeg skulle ønske det var en bok som tok for seg rasisme. Et verktøy som gjør det lettere for de som opplever rasisme på kroppen å snakke om det, men også et verktøy for de som ikke har kjent det på kroppen. Hvordan de kan være en god venn og alliert. Hvorfor representasjon er viktig og hvorfor det er viktig at vi alle sammen rekker opp hånda. At tiden er kommet for å ikke være rasist ikke lenger holder. Vi må være antirasister.
Et samtaleverktøy
I debutboken Håndbok for unge antirasister (Cappelen Damm) benytter Tinashe seg av ti fiktive karakterer for å svare på spørsmål rundt rasisme.
– Jeg følte at det ville være inkluderende om det er karakterer av alle etnisiteter som kan ta for seg og gå igjennom spørsmål rundt rasisme. En måte for alle å kunne få se ting gjennom andres øyne og oppnå forståelse og dialog.
I tillegg er boken utformet som en skoledagbok, og passer ifølge forlaget like godt hjemme som i en undervisningssammenheng:
– Jeg ønsket å gjøre boken interaktiv med oppgaver og tenkebokser. Tanken er at man skal stoppe opp og tenke og kjenne etter og at man gjerne leser den sammen med noen så man kan snakke med noen om det. Skoledagboken blir liksom med hver dag på skolen og jeg ønsker jo veldig at denne boken kanskje kan brukes som et verktøy for å ha de litt vanskelige samtalene om rasisme, men enda viktigere hva du og jeg kan gjøre for å få slutt på det, sier Williamson.
– Vær så ærlig som mulig
Rasisme er et betent tema for mange, og flere foreldre opplever det som krevende å snakke med barna sine om nettopp denne problematikken. Williamson deler gjerne sine råd om hvordan man kan gå frem med den samtalen:
– Jeg ville vært så ærlig som mulig. Still barnet spørsmål – om de vet hva det er, har opplevd det selv eller vært i en situasjon der noen andre er blitt utsatt for rasisme. Snakk om konsekvensen av rasisme, at det ikke «bare er dårlig gjort», men at det kan potensielt være livsfarlig. Snakk med dem om systematisk rasisme og hverdagsrasisme. Og viktigst av alt; barn gjør som vi gjør og ikke som vi sier. Vær oppmerksom på hva dere sier rundt barna og vær obs på hvem barnet omgås, hva slags holdninger er det der? Sist men ikke minst, representasjon. Hvor mangfoldig er filmene/seriene dere ser hjemme? Hva med bøkene? Vennegjengen? Snakk også med barna om hvor viktig mangfold og representasjon er.
Men først og fremst håper hun mange vil lese boken hennes, og plukke med seg tips derfra:
– Jeg håper det er en bok unge ønsker å lese både alene, med hverandre og sammen med voksne.
(En tidligere versjon av dette intervjuet ble først publisert 22. juli 2021.)
