– Kunstig intelligens er oversetternes største utfordring i dag, sier Hilde Lyng i Oversetterforeningen.
– Vi som jobber med litteratur har nok blitt tatt litt på senga. Mange har kanskje tenkt at dette vil være en problemstilling langt inn i fremtiden, men plutselig er vi her allerede, sier Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening, til NORLA.
I disse dager møtes oversettere fra hele verden på Kløfta, hvor Norla arrangerer sin oversetterkonferanse. Ett tema som særlig preget programmet er kunstig intelligens. Med fremveksten av stadig mer sofistikerte maskinoversettere, står en hel yrkesgruppe i fare. Men Lyng påpeker at maskinoversettelse ikke kan erstatte de menneskelige oversetterne helt ennå:
– Oversettelse er ikke en ren språkhandling, eller et regnestykke. Jeg pleier å sammenlikne oversetteren med skuespilleren. Begge tolker en tekst på så sin måte, og gir den nytt liv. Det handler om menneskelig kommunikasjon. Dette er veldig viktig å huske på når det gjelder kunstig intelligens.
– Vi har gjort fint lite
Tirsdag møtte Lyng til en panelsamtale om kunstig intelligens og opphavsretten. Her fortalte hun at hun ikke er direkte negativ til kunstig intelligens:
– Jeg er optimist i den forstand at jeg tror kunstig intelligens kan frembringe mange gode oversettelser. Men jeg er pessimistisk med tanke på det vi mister av menneskelig kontakt og ekstremt bekymret for oversetternes muligheter til å tjene penger.
På spørsmål om hva Oversetterforeningen har gjort i møte med den nye teknologien, ga hun klart svar:
– Norsk oversetterforening har gjort fint lite. Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som skal begynne å jobbe med problemstillingen. Vi har tatt initiativ til samtaler med Forleggerforeningen, kultur- og kunnskapsdepartementet, og vi vil diskutere tematikken på høstmøtet vårt. Men vi har ikke gjort noe mer konkret enn dette.
Leder i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, deltok også i panelsamtalen. Hun var positiv til en fremtid med kunstig intelligens:
– Jeg er optimistisk hvis vi evner å bruke kunstig intelligens med kløkt og i kombinasjon med folk. At folk blir overflødig er feil.
Hun forteller at Forleggerforeningen har startet arbeidet med å øke kompetansen i bransjen:
– Vi må sørge for at bransjen har en grunnleggende kompetanse om hvordan kunstig intelligens fungerer og når det er smart å bruke det. Forleggerforeningen vil til høsten innlede samtaler med forskningsmiljøet for å bringe denne kunnskapen inn i litteraturbransjen. Men kanskje det aller viktigste vi må gjøre, er å trene KI på norsk. Det er ingen globale teknologi leverandører som vil investere i norsk språk. Det må vi gjøre selv.
– Myndighetene må på banen
– Det er kanskje ikke mulig for maskiner å oversette den mest krevende skjønnlitteraturen eller sakprosaen ennå, men mange oversettere er nødt til å ta på seg varierte oppdrag for å leve av det. Derfor er også maskinoversettelse av kortere og enklere tekster et problem, sier Lyng til NORLA.
Hun etterlyser også en tydeligere kunstig intelligens-strategi fra myndighetene.
– Vi har ikke fått noen signaler om hvordan styresmaktene våre ønsker å regulere bruken av kunstig intelligens på kulturfeltet. Vi kan tenke at oversettere vil ha en viss beskyttelse i det norske systemet, men da må vi starte en dialog, sier Hilde Lyng, som håper norske forlag tar sin del av ansvaret. I Danmark og Sverige har noen forlag allerede begynt å bruke kunstig intelligens til skjønnlitterære oversettelser, men foreløpig er det ingen norske forlag som gjør det samme.
– Hvis norske aktører begynner å bruke dette, så blir det en større trussel. Det er viktig at myndighetene kommer på banen nå, sier Lyng.
