Lyrisk: Hundreårsjubileum. Selvsagt har vi ikke glemt Vidar Sandbeck.
Det er hundre år siden fredsåret 1918. Tidligere har vi omtalt Andre Bjerke og Hans Børli som begge var født dette året, men vi har selvsagt ikke glemt at også Vidar Sandbeck var av årgangen.
Et rikholdig jubileumsprogram med et budsjett på flere millioner, er utformet for året. Arbeidet ledes av Sandbecks hjemkommune Åmot, med støtte fra blant annet Hedmark fylkeskommune og Nasjonalbiblioteket. Målet er «å forfremme Vidar Sandbeck fra lokal helt til nasjonal kulturskatt». Kanskje en litt odde målsetning, i alle fall for de av oss som trodde at Sandbeck alt hadde slik status. Men kanskje tenkes det på ungdommen.
Jubileets hjemmeside
En rekke arrangementer er allerede planlagt. Disse finner du på Sandbeck-jubileets egne hjemmeside: Seminar, nyttårskonserter, utstilling, forestilling, Sandbeck-tolking, sangerstevne, bestillingsverk med upubliserte tekster, festkonsert i Oslo, kulturdager med arven etter Sandbeck som tema, ny familieforestilling, kulturforestillinger og plateproduksjoner står for tur. Blant annet.
Bare å glede seg.
Mangesysler med fiolin
Egentlig var det fiolinist Sandbeck (1918 – 2005) ville bli. I unge år drev han det langt, men innså kanskje at han ikke ville bli solofiolinist. Etter studier i Oslo, reiste han hjem til Åmot og ble tømmerhugger. Musikkbakgrunnen ble likevel god ballast i den videre kunstnerkarrieren – så godt som alle visetekstene tonesatte han selv.
Etter år med ulike yrkesforsøk som gårds- og anleggsarbeider, selger, snekker, murer, handelsbetjent, kjøpmann, treskjærer og musiker, ble han i 1959 tatt under vingene av Otto Nielsen i NRKs populære radioprogram Søndagsposten. Dermed var berømmelsen sikret, først med landeplagen Pengegaloppen. I årene som fulgte gav han ut visesamlinger, romaner og barnebøker i store opplag, og han er sammenlignet med både Alf Prøysen og Hans Børli. Til sammen ble det 22 bøker og 39 barnetimeserier.
Tru hva som fester seg til det kvite arket i dag?
I et selvportrett fra 1983 skriver Vidar Sandbeck om forfatterskapet: – Blandingen av et opplevelsesmessig tett liv og egoismen, gjør at je må skrive om det je tapte og det je vann. Under skiftende tider, som ga stoffet. Livet som løs fugl, er en vesentlig del av forfatteren. Hver dag av skrivende lynne, går je tel hiet i spenning: Tru hva som fester seg til det kvite arket i dag?
I 2010 gikk flere av landets fremste viseutøvere sammen for å lage en hyllest til Sandbecks sangskatter. Det resulterte i albumet Gull i fra grønne skoger – som passende nok også solgte til gullplate. Plata finner du på strømmingstjenestene for musikk. Her finner du artister som Vamp, Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen – og Jo Nesbø. Mange nydelige tolkninger, men favoritten til mange med meg, er nok Bjørn Eidsvågs nydelige tolkning av den vemodige og bittersøte Ved Gråten sjø.
VED GRÅTEN SJØ
En sommer streifet forbi min bolig –
en sommer førte min tanke vill.
De grønne netter er tatt av høsten,
er tatt av høsten, du Lisalill.
Nå seiler løvet for vind og væte,
det emer avskjed ved grind og port.
Nå luller elva med sorg i målet,
med sorg i målet rinn elva bort.
Ei bjørk står ensom på Himmelåsen,
så arm og naken mot grenseland –
slik alt det vakre engong ska skjendes
engong ska skjendes av tidens tann.
Det sjoer ødslig i Åstadalen
i vest fornemmes et drag av snø.
Sjå grågåsplogen, den pløyer tåke,
den pløyer tåke ved Gråten sjø.
En sommer streifet forbi min bolig –
en sommer førte min tanke vill,
mens livet ilte avsted mot høsten,
avsted mot høsten du Lisalill.
Vidar Sandbeck, 21. juli 1918 – 10. november 2005.
Vidar Sandbeck, Den store viseboka (Norsk Musikkforlag, 1992)
Foto: DigetaltMuseum/Oslo Museum – Teaterhistorisk samling
