KOMMENTAR: Det er høyst besynderlig at ingen følger andelen av engelske bøker i det norske bokmarkedet, skriver Anders Neraal.
«Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårlig.»
Dette skrev vår danske venn Piet Hein.
Spøk og alvor
Ikke alle var like fornøyde med vår aprilspøk i år. Om du ikke fikk den med deg, skrev vi under et bilde av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, at regjeringen vil innføre BookTok-toll.
I saken hevdet vi at Jaffery mener at en toll er et nødvendig og forhåpentligvis effektivt grep for å verne om litteraturen og språket i et lite språksamfunn som vårt. Men dette var altså en aprilspøk. Kulturdepartementet var blant dem som ikke smilte da de ringte vedrørende oppslaget.
En uke tidligere hadde BOK365 likevel meldt at to medieforskere, professorene Tore Slaatta og Helge Rønning, ville endre bokloven slik at også utenlandske bøker får en fastpris-periode. De mener dagens unntak for importerte bøker virker mot lovens formål. Forslagene var framsatt i en rapport professorene hadde skrevet for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Dette var med andre ord et seriøst og begrunnet forslag i samme retning.
Hvordan et regime for fastpris på utenlandske bøker skulle kunne la seg gjennomføre, var likevel professorene – ikke særlig overraskende – høyst uklare på. Professorene etterlyste imidlertid bedre statistikk over importerte bøker i Norge, og pekte på at slike tall er lite tilgjengelig. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor stor trusselen fra importen faktisk er.
Ingen vil gi oss engelske salgstall
BOK365 har uten hell brukt ressurser på å forsøke hente tall for bokimporten. Vi har vært i Kulturdepartementet, Bokhandlerforeningen, importørene og hos bokkjedene. Ingen vil gi oss tall, hvilket i seg selv er høyst besynderlig.
Vi er med dette tvunget til å gjøre vårt eget estimat.
Jeg starter med de siste omsetningstallene som er offentliggjort for ARK og Norli i 2023. Omsetningen summerer seg til litt over 3,4 milliarder kroner. Av dette regner jeg en bokandel på 60 prosent (kjedene selger også spill og utstyr). Dette resulterer i et boksalg over disk via de to ledende bokkjedene, tilsvarende rundt 2 milliarder kroner.
Dernest går vi til Forleggerforeningen som rapporterer forlagsinntekter på omtrent 800 millioner fra bokkjedene. Dette tallet må vi doble da bokhandelen selv tar halve utsalgsprisen, og får da et tall på 1,6 milliarder kroner.
«Mankoen» på 400 millioner kroner vi da sitter igjen med, er en indikasjon på salget av – i all hovedsak – engelske bøker i det norske bokmarkedet (ekskludert privat egenimport av bøker, anslått til ytterligere 400 millioner kroner i 2022-rapporten «Kunst i tall»).
Den dramatiske svekkelsen av den norske kronekursen gjør sitt til at priskonkurransen mot engelske bøker dempes, likevel bidrar den stringente Boklovens fastprislås til en svekket konkurransekraft for norsk litteratur.
Hver femte bok over disk er på engelsk
Oppsummert er antagelig så mye som hver femte bok solgt i landet i en engelsk utgave og språkdrakt.
Norsk, og skandinaviske, språk er beleiret. Det er uforståelig at ikke myndighetene og aktørene vil opplyse og rapportere om utviklingen. Antagelig er den engelske andelen av bokkonsumpsjonen sterkt økende blant yngre generasjoner. I alle fall blant den andelen av ungdom som fortsatt leser.
Les også: «Game over» for norsken?
Hadde jeg sittet i styret for Mållaget eller Riksmålsforbundet, ville jeg søkt et nært og forpliktende samarbeid.
ANDERS NERAAL
