Lyrisk: Våren er på fremmarsj i store deler av landet. For å feire vårens komme - henter vi fram vårsalmen framfor noen: "No livnar det i lundar".
Salmer er ofte vakre, tidløse og saktmodige tekster. En av de fineste moderne salmetolkningene fikk vi av Ole Paus, Mari Boine Persen og Kari Bremnes med albumet «Salmer på veien hjem» (Kristelig Kulturverksted, 1991).
En av våre viktigste salmediktere er professor, teolog og politiker Elias Blix (1836-1902). Blix ble født i Gildeskål, sør for Bodø, under fattige kår. Han fikk likevel utdannelse via kirka, og avla teologisk embetseksamen i 1866. Fra 1884-88 var han kirkeminister i Johan Sverdrups Venstre-regjering. Blix var konservativ som teolog, men radikal både hva gjaldt politikk og kultur. «Fellesskapet» var alltid hans ærende, og han var nær venn av både Aasmund Olavsson Vinje og Ivar Aasen. Blix var også far til den berømte antinazistiske karikaturtegneren Ragnvald Blix.
Som minister huskes Blix for «Jamstillingsvedtaket av 1885» – prinsippvedtaket i Stortinget som gav nynorsk offisiell status – jamsides med bokmål. Alle salmene fra Elias Blix – nær 200 i tallet – er da også skrevet på nynorsk, noe som hadde stor betydning for målsakens inntreden i forkynnelse og liturgi. Blix hadde også hovedæren for at Det nye testamentet ble utgitt på landsmål i 1890.
Den vakreste Blix-salmen synes jeg er kjærlighetserklæringen til vår nordlige landsdel: Barndomsminne fra Nordland (eller «Å eg veit meg eit land»). Kanskje dette fordi jeg selv har gode barndomsminner fra landsdelen. Sangen kalles ofte og med rette, Nord-Norges nasjonalsang.
Nå titter endelig våren fram i landet. Da henter vi vers fra vårsalmen framfor noen.
Vårsalme
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong.
Elias Blix (1875)
