– Som å kutte livlinen til unge skeive, sier forfateren.
«Gender Queer: A Memoir» ble utgitt i 2019, og begynte som forfatteren Maia Kobabes måte å forklare familie og venner hva det betød å være ikkebinær og aseksuell. Den utkom på norsk i fjor.
I dag beskrives boken av sitt amerikanske forlag som en «nyttig og rørende guide til kjønnsidentitet, hva det betyr og hvordan man skal tenke omkring det, både for aktivister, venner og mennesker overalt».
Da Kobabes bok utkom, priste American Library Association (ALA) den som årets beste bok for unge voksne. Så endte den med å toppe listen over USAs mest forbudte bøker som bibliotekarorganisasjonen årlig sammenstiller – etter hvert som bibliotek og skoler i blant annet Florida, Texas og Massachusetts erklærte den uønsket i sine bokhyller.
Rekordmange bøker ble bannlyst i 2023: Hele 4240 titler, noe som er mer enn de to foregående år til sammen – der tallene er 2571 titler i 2022 og 1651 i 2021. ALA-leder Emily Drabinski kaller disse bokforbudene «et angrep på vår frihet til å lese».
Hele 47 prosent av bøkene på listen over bannlyst litteratur i USA handler om LHBTQ-spørsmål, som blant annet George M. Johnsons «All Boys Aren’t Blue» og Juno Dawsons «This Book is Gay». Andre bøker som anses som kontroversielle handler om seksuelle overgrep, som Toni Morrisons «De blåeste øyne» og Patricia McCormicks «Sold».
Maia Kobabe skrev selv en kronikk i Washington Post i 2021, da det første forbudet kom, under tittelen «Skoler forbyr bøkene mine. Men skeive unger trenger skeive bøker». Der forteller hun om hvordan hun vendte seg til bøkenes verden for å lære mer, og skriver videre :
– Å fjerne eller legge restriksjoner på skeive bøker i biblioteker eller skoler er som å kutte livlinen til skeiv ungdom som kanskje ikke helt vet hvilke uttrykk de skal google for å finne ut mer om sin egen identitet, kropp og helse.
