– Underlig å utfordre dette

Kristenn Einarsson tror ikke EFTAs overvåkingsorgan ESA vil gå på tvers av akseptert EU-praksis, selv om de nå ber om å se nærmere på den norske bokavtalen.

Den norske bokavtalen skal under lupen i Brussel: Avtalen kan fortsatt være i strid med EØS-avtalen, påpeker konkurransedirektør Gjermund Mathisen i EFTAs overvåkingsorgan ESA. I utgangspunktet er den norske bokavtalen i strid med konkurranseloven, men har fått unntak fra loven gjennom en egen forskrift. Men det er ikke nødvendigvis nok:

– Norske myndigheter kan gjøre unntak fra kartellforbudet i konkurranseloven, men norske myndigheter kan ikke gjøre unntak fra det tilsvarende kartellforbudet i EØS-avtalen, sier Mathisen til NTB.

I en særstilling

– De stilte spørsmål om avtalen tidligere i år, slik at dette er andre spørsmålsrunde. EFTA/ESA har ikke tatt opp denne avtalen tidligere, tror jeg, sier Kristenn Einarsson, direktør i Forleggerforeningen, til BOK365. – Hvorfor de interesserte seg for denne avtalen nå har jeg ikke lyst til å spekulere i offentlig.

Selv om det er fastpris på bøker i flere europeiske land, er Norge likevel i en særstilling. Vi er det eneste fastprislandet i Europa som regulerer dette gjennom en unntaksforskrift fra Konkurranseloven og med en avtale mellom bransjeorganisasjonene. De mange land i EU som har fastprisordninger har regulert dette i lovs form.

Grenseoverskridende handel

– EU har akseptert at de enkelte land kan utvikle egen litteraturpolitikk som har fastpris som et viktig element. På Stortinget er klart flertall for den norske litteraturpolitikken, inkludert fastprisordningen. Derfor vil det være underlig om ESA vil utfordre nettopp Norge i dette overordnede spørsmålet, sier Kristenn Einarsson, og legger til: – Artikkel 53, som gjelder grenseoverskridende handel er nøkkelpunktet her. Dette har EU-kommisjonen behandlet tidligere, blant annet i forhold til Tyskland, men har valgt ikke å gripe inn overfor fastprissystemet. Et system som ikke omfatter salg av bøker på fremmedspråk og som ikke omfatter salg av bøker på landets språk til privatpersoner til utlandet. Vi må forvente at EØS vil følge samme tilnærming, slik de ellers pleier å følge EU.

Ber om møte

I et brev til Kulturdepartementet ber ESA om et møte i januar for å diskutere saken. Ifølge NTB krever ESA også svar fra Kulturdepartementet på en rekke spørsmål innen 19. januar. Departementet opplyser at brevet er mottatt, og at saken er under behandling.

Det avgjørende spørsmålet i saken er om bokavtalen har innvirkning på handelen mellom EØS-landene. Har den det, mener ESA den kan være i strid med forbudet mot prissamarbeid i EØS-avtalens paragraf 53.

Fasiten på dette spørsmålet er ikke åpenbar, mener konkurransedirektør Gjermund Mathisen. Grunnen er at bokavtalen gjelder bøker på norsk, og bøker på norsk er ikke gjenstand for stor handel med andre land. ESAs bekymring er spesielt knyttet til bøker som er oversatt til norsk.

– Er innvirkningen stor nok, vil bokavtalen være i strid med EØS-avtalen, sier Mathisen til NTB.

Aktualiserer boklov?

– Hvis ESA skulle velge å gjøre dette til en sak, vil jeg anta at diskusjonen vil ha to temaer: Skal et EØS-land ikke kunne føre en litteraturpolitikk på linje med hva som er akseptert i EU? Og hvis man konkluderer med at det kan man, må det reguleres på et annet vis, for eksempel gjennom en lov som tillater en Bokavtale eller som gjengir dagens innhold i Bokavtalen. Hvis det konkluderes med at dette må reguleres på en annen måte, regner jeg at man vil sette seg ned for å finne gode tilnærminger, sier Kristenn Einarsson.

 

 

17 Delinger