Verdens første poetiske skihopp-antologi.
Tirsdag starter hoppuka med renn i Oberstdorf.
Verdens vakreste vinteridrett avslutter det gamle og innleder det nye året. Hopp er bevegelsespoesi. Utøverne bedømmes ikke bare på lengden, men også på stilen. Skihopp er poesi og poesi er skihopp. Begge disipliner består av korte hyppig gjentatte forsøk på å finne det perfekte abstrakte satspunktet. Man treffer aldri, man kommer bare i nærheten.
Dette står å lese i forordet til den nylig utkomne diktantologien «Den tysk-østerrikske poesiuka» fra forlaget Olympiastadion. Forordet er undertegnet redaktørene Endre Ruset, Peder Samdal og Petter Høegh.
Her er det svært mye å glede seg over. Heftet inneholder bidrag fra Erlend O. Nødtvedt, Håvard Rem, Tom Ingar Eliassen, Mette Karlsvik, Knut Ødegård, Niillas Holmberg, Tom Stalsberg, Arne Ruset og Endre Ruset.
Arne Ruset har skrevet seks dikt fra hoppuka i 1970. I versene framstår ikonene: Yukio Kasaya, Bjørn Wirkola, Jiri Raska og Ingolf Mork.
Av disse tar vi med avslutningen:
Epilog
Det fins øyeblikk for alt.
I eitt øyeblikk slår Harald Berg
ei millimeterpasning inn i feltet.
I eitt øyeblikk syng Ray Davies den britiske kveldssola
ned over Waterloo Station.
I eitt øyeblikk går den vestnorske kveldssola
ned i gapet så alt lys skifter ham.
I eitt øyeblikk letter Ingolf Mork
frå hoppkanten, og horisonten
kan aldri, aldri bli den same.
———-
Den tysk-østerrikske poesiuka koster 150 kroner + porto. Bestill heftet ved å sende en epost til: pedersamdal@gmail.com
(Hovedfoto: Postkort fra Garmisch-Partenkirchen)
