– Dette er en tillit jeg er glad for å ha fått, og en oppgave som jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier Ragnfrid Trohaug, som nå overtar som forlagssjef for Cappelen Damm Barn og unge.
– Jeg håper og tror det man vil merke en tilstedeværelse. Jeg vil være tett på litteraturen, og tett på forfatterne og illustratørene, og jeg vil at Cappelen Damm Barn og ungdom skal være et godt og selvsagt sted for forfatterne og illustratørene å være. Det sier Ragnfrid Trohaug når hun nå overtar som forlagssjef for Cappelen Damm Barn og ungdom etter Birgit Christensen, som skal gå av med pensjon.
Trohaug har allerede begynt i den nye stillingen, hvor hun beholder ansvaret som redaksjonssjef for norske barnebøker, men i tillegg påtar seg det overordnede ansvaret for barneavdelingen.
Fortsatt er det viktigste å ha leseren i sentrum:
– Er det en ting jeg er opptatt av så er det den demokratiske retten til å bli en leser. Og den kan man bare oppnå hvis man har ulike bøker i ulike kanaler og av ulik karakter. Det har Cappelen Damm holdt på med lenge, og jeg tenker jeg vil holde fast på å være der de ulike leserne er, og fortsette å ta både kulturoppdraget og det kommersielle på alvor.
– Trygge historiske bein
Trohaug gikk til Cappelen Damm fra Samlaget i fjor, og erfaringen derfra har vært uvurderlig ifølge henne selv:
– Jeg har gått en meget god forlagsskole. Det er veldig mye god lærdom å ta med seg fra mindre og mellomstore forlag, fordi man får en innsikt i prosessene på en helt annen måte. Helt fra min første redaktørjobb i Mangschou til de elleve årene i Samlaget, som både redaktør og vikarierende forlagssjef, har innsikten i breddeforleggeriet og allmennforleggeriet vært en god kunnskap å ha med seg. Da jeg gikk fra Samlaget føltes det som om jeg flyttet hjemmefra, for det var jo der jeg hadde tilbragt store deler av mitt voksne liv.
– Hva flyttet du til?
– Jeg flyttet til et ekstremt kompetent og godt forlagshus.
Trohaug mener at Cappelen Damms styrke som barnebokforlag er forlagets mange bein å stå på:
– Det er en stor vifte av ulike sjangre og kanaler. Og så gir forvaltningen av historien til to store forlag trygge historiske bein å stå på. Forlagets virksomhet er enorm, og det er veldig stort å følge med på utenlandssalget av Cappelen Damms barnebøker. Det å se at så mange ute i verden vil ha det vi skaper her på forlagshuset gir en ekstra forsikring om at det vi holder på med er bra.
Litteratur for fremtida
– Dette er en tillit jeg er glad for å ha fått, og en oppgave som jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på. Min motivasjon gjennom hele mitt virke, både som forfatter og som forlagsmenneske, har vært kjærligheten til boka og til leseren. Det som er fint med den nye rollen er at jeg får lov til å være med å legge premissene for hva barnelitteratur i Norge skal være – både rent konkret gjennom rekruttering av forfattere og illustratører og utvikling av nye prosjekter, men også strategisk overordnet.
– Har du noen programerklæring?
– I den grad jeg har noen programerklæring, så er den: «Litteratur for framtida!». Det er det vi skal lage, og vi skal tenke kvalitet i hver sjanger. Vi skal også være relevante for både leserne, forfatterne og illustratørene. Det tror jeg blir en veldig artig oppgave, sier Trohaug.
Nostalgisk grunnmur
Trohaug har de siste tre årene gjort ferdig master i ledelse ved siden av jobben, så faglitteraturen har dominert leselivet. Men det er ikke de bøkene hun aller helst henter frem selv:
– Jeg er en sucker for den gode fortellingen – den går jo aldri av moten. Når jeg leser dårlig litteratur tenker jeg at forfatteren burde ha lest Anne fra Bjørkely. Den historien har alt. Anne fra Bjørkely er svaret på veldig mye her i livet.
Trohaug mener nemlig at bøkene man leser i ung alder kan ha en viktig innvirkning senere i livet.
– Alle disse klassikerne, fra Anne fra Bjørkely til Astrid Lindgren, ga et språk for noe man ikke hadde språk for som ungt menneske. Det tenker jeg er et kjempeviktig fundament i mitt liv. Den klassiske litteraturen er ikke bare nostalgi, men det har for meg vært en livsnødvendighet. Roald Dahls bøker var en av hovedgrunnene til at jeg søkte meg til skole i Wales, og det samme kan sies om Ebba Haslunds bok om Miss Eriksen som ble utvekslingsstudent i USA. Det er bøker med en slik effekt jeg håper og ønsker vi kan skape for nye generasjoner. At leseren kan få språk for det de selv ikke har språk for, er en kjempeviktig oppgave for barne- og ungdomslitteraturen.
