En trist og vakker verden

 

Den roses som noe av det ypperste som er skrevet, og lanseres som «den store amerikanske romanen du aldri har hørt om». Vel, nå har du hørt om den. Og om den ikke er stor i omfang, så er den stor i kvalitet. Den er rett og slett veldig bra.

 

Hva er det med Stoner? Hvorfor er den lille boken på alles lepper? Mye på grunn av bra hyping fra forlaget, selvfølgelig. Men det har vært gjort før også, uten at produktet nødvendigvis har vært så godt som det er blitt hevdet.

Et innbrett på coveret siterer flere av verdens ledende forfattere, som unisont utroper denne glemte boken til en av verdens største romaner. Nick Hornby, Julian Barnes, Anna Gavalda, Bret Easton Ellis og Ian McEwan er blant dem som roser boken til himmels, og på utbrett nummer to siteres bokanmeldere fra flere av verdens ledende aviser. Alle er samstemte i sin ros.

Selvfølgelig påkaller dette nysgjerrigheten. Sammen med historien om «den glemte boken», som kom ut i 1965, som solgte noen tusen da og forsvant fra hyllene. Helt til noen fant den frem igjen førti år etter og hypen startet.


John Williams:
Stoner

Skjønnlitteratur
Cappelen Damm
271 sider
John Erik Bøe Lindgren

 

Kjærlighet til litteraturen

Hva er det med Stoner? Hvorfor blir vi drevet inn i historien om denne mannen? Vi får jo vite hvordan det går allerede på første side, der William Stoners liv oppsummeres i en slags nekrolog, før vi er tilbake ved starten.

Vi tas med til det fattige midtvesten, rett før det forrige århundrets start. På en gård i det sentrale Missouri, ikke langt fra landsbyen Booneville, som det står, blir William Stoner født, og der vokser han opp som eneste barn i familien. Fra han er stor nok hjelper han sin mor og far på den skrinne jorden, og der regner han med å bli livet ut, helt til foreldrene en dag sender ham på universitetet for å studere jordbruk, slik at han kanskje kan skjønne hvordan de skal få mer ut av jorden de eier. I stedet forelsker Stoner seg i litteratur og filosofi, og begynner å studere dette i smug. Litteraturen blir hans livslange kjærlighet.

Og der på universitetet i Missouri blir han værende. Først som student, deretter som lærer. Han er nøysom, pliktoppfyllende, snill, til tider føyelig og dønn ærlig. Men hvis du vil frem i samfunnet er det ikke alltid akkurat de dydene som bør tilstrebes. Men for Stoners del faller de helt naturlig. Dessuten har han ikke mange ambisjoner utover å fortsette sin lærergjerning. Sett utenfra er det et trist og ensomt liv Stoner lever, men John Williams gir oss små blikk inn i en vakker sjel, som gjør oss fascinert og betatt.

Jo mer Stoner hundses, desto sterkere står de små glimtene av lykke han opplever på veien, og du blar om i håp om å fine flere glimt, men du aner at det ikke er så mange av dem.

 

Verdenshistorien som bakteppe

Men fremdeles er vi ikke helt sikre på hva det er med Stoner. Det refererende, nøytrale språket kanskje? Som følger mannens monotone liv. Stoners gjøremål og tanker refereres nøkternt og med en viss avstand. Det kan gå flere sider uten direkte tale. Det fortelles og oppsummeres. Og mens verdenskrigene raser, børsen stuper, og velstanden igjen øker, fortsetter Stoner sin gjerning på Universitetet i Missouri. Venner dør, hans nærmeste behandler ham med forakt, hans rivaler på jobben ødelegger ham, men Stoner går videre med rak rygg. Et trist, men likevel vakkert liv i en trist men vakker verden.

Hvordan kunne så dette mesterverket gå i glemmeboken etter utgivelsen? Forfatteren ga ut flere bøker senere og ble både prisbelønt og feiret. Men Stoner forble innerst i bokhyllen med ryggen ut. Helt til noen altså plukket den frem igjen og ga den til de riktige folkene.

Nå har de riktige folkene også i gamle Norge fått boken, og den har begynt sin seiersgang også her. Og det fortjener den. Det er en svært vakker bok om et trist, men likevel vakkert liv.

 

ATLE NIELSEN

 

-- annonse --