Tolv romaner vi gleder oss til

Vi har tilbakelagt oss den første måneden i bokhøsten, og det er allerede utkommet en rekke titler som har vakt begeistring hos både lesere og kritikere. Blant andre Ingeborg Arvolas Kniven i ilden, Erlend Loes Giæver og Iunker og ikke minst Jo Nesbøs Blodmåne.

Men høsten er så vidt i gang, og det venter stadig flere litterære godbiter. Her er noen av de norske romanene vi gleder oss til i tiden fremover:

Karl Ove Knausgård: Det tredje riket (Oktober)

Det tredje riket er den nye romanen i serien som begynte med Morgenstjernen (2020) og fortsatte med Ulvene fra evighetens skog (2021). Her møter vi igjen mange av menneskene fra de to forrige bøkene. Nå forteller de sin egen historie, det de opplevde de varme augustdagene da en ny stjerne dukket opp på himmelen. Hva hendte med de tre ungdommene i black metal-bandet som ble funnet drept på det mest makabre vis ute i skogen? Hva hendte med mannen som våknet fra døden på operasjonsbordet? Hvorfor kommer det ikke lenger inn døde til begravelsesbyrået? Og hva er det som skjer med menneskenes drømmer – det er som om noen andre tar over dem om natten. Og den nye stjernen som alle ser, men ingen forstår, er det bare en ny stjerne, eller er den et varsel?

Zeshan Shakar: De kaller meg ulven (Gyldendal)

Etter brakdebuten Tante Ulrikkes vei og suksess-oppfølgeren Gul bok, er Shakar denne høsten klar med De kaller meg ulven. Dette er siste del i den tematiske trilogien han startet med Tante Ulrikkes vei i 2017, som har omhandlet utenforskap, identitet, klassereiser og minioritetserfaringer. Høstens aktuelle roman handler om å være en mann av to land, om å ha en mor fra Finnmark og en far fra Pakistan. Det handler om å være forelder, om boligmarkedet og om barndom. Og det handler om overlevelse, og om å være sulten som en ulv.

Nina Lykke: Vi er ikke her for å ha det morsomt (Oktober)

Nina Lykke fikk sitt store gjennombrudd med romanen Nei og atter nei (2016). Og i 2019 fulgte hun opp suksessen med Full spredning – som skaffet henne Brageprisen samme år. I høstens roman holder hun lupen over litteraturbransjen. Gjennom forfatteren Frank, som har én suksessroman bak seg, får leseren innblikk i en bransje hvor alt er lov, så lenge man holder seg til reglene. Frank blir invitert til Litteraturfestivalen på Lillehammer, og føler han har fått en ny sjanse. Han ser sitt snitt til å gjøre seg gjeldende igjen.

Lars Saabye Christensen: Pikkoloens bagasje (CD)

Lars Saabye er dobbelt-aktuell denne høsten. Både utgir han sakprosaboken Hjemmekontoret, men senere i høst kommer det også en roman. «Pikkoloens bagasje er en gave til alle som en gang har latt seg begeistre av Saabyes verden», skriver Cappelen Damm om romanen. Romanen består av tre fortellinger og tre ulike univers. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan leses hver for seg, men de utgjør en slags treenighet. Og selvsagt er Oslos gater alltid i utkanten av de store hendelsene.

Anders Totland: Til jord skal du bli (Samlaget)

Anders Totland er kanskje mest kjent for sine barnebøker, men i 2020 utga han sin første voksenroman. Denne høsten er han aktuell med sin andre, som forlaget kaller en «tragikomisk noir fra Finnskogen». Her møter vi Jacob Juul. På få dager går han fra å være pensjonert prest og spritselger, til å bli enkemann og bestefar til en syv år gammel jente. Og så blir han dessuten drapsmann. Nå må han bli kvitt den døde torpedoen i spritskjulet og redde seg selv og vesle Isabella.

Maja Lunde: Drømmen om et tre (Aschehoug)

Maja Lundes bøker er oversatt til 40 språk og har solgt mer enn 4 millioner eksemplarer. Med Drømmen om et tre (Aschehoug) avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur, Klimakvartetten. Handlingen finner sted i Longyearbyen i 2110: Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som vokter av frølageret. Når Longyearbyen blir rammet av en katastrofe, er Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?

Agnes Ravatn: Gjestene (Samlaget)

Ravatn er kjent for sin vittige stemme og sitt skarpe blikk for menneskelig svakhet. Og vittigheter og menneskelig svakhet blir det også i Gjestene (Samlaget). Her får Hilma og Truls låne en flott hytte, arkitekttegnet som går i ett med terrenget og ikke mangler på noe. En dag går Hilma rett på en hyttenabo, som viser seg å være forfatteren Per Sinding. Han er gift med den enda større forfatteren Karin Ekhult. Nye penger møter gamle, og Hilma og Truls vikler seg inn i noe som ikke er så lett å vikle seg ut av.

Helga Flatland: Etterklang (Aschehoug)

I Helga Flatlands Etterklang (Aschehoug) tar hun leseren med til Telemark. Mer bestemt er det Mathilde som tar leseren med. Hun mister jobben som lærervikar i Oslo, da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, og Mathilde bestemmer seg for å leie et hus i Telemark. Her møter hun Johs. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en melkegård sammen med broren – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. Han påtår seg å lære opp Mathilde i felespill, men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.

Roy Jacobsen: De uverdige (Cappelen Damm)

Det er en av bokhøstens overraskelser: JAcobsen kommer med ny roman. I De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Forlaget skriver at Jacobsen tegner «et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke.»

Marie Aubert: Jeg er ikke egentlig sånn (Oktober)

Marie Aubert er klar med sin tredje bok, etter suksessene Voksne mennesker og Kan jeg bli med deg hjem. Handlingen i Jeg er egentlig ikke sånn (Oktober) er lagt til Linneas konfirmasjon. Hanne forbereder en triumfferd til niesens konfirmasjon med den nye kjæresten sin. Hun har ikke vært hjemme i bygda siden hun fortsatt var «hun tjukke», og kjenner et stigende raseri over hvor mye snillere folk plutselig er blitt mot henne nå. Bård, Linneas far, har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe? Bestefar Nils vil bare det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok. I løpet av konfirmasjonshelgen konfronteres de fire på hver sin måte med sprekkene i bildet de har av seg selv.

Carl Frode Tiller: Det framande landet (Aschehoug)

Carl Frode Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga som han fikk Tarjei Vesaas-debutantpris for. Første bind i den prislønnede Innsirkling-trilogien kom i 2007. Han har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger og har mottatt blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sultprisen. Denne høsten debuterer han som diktforfatter, med diktsamlingen Det framande landet (Aschehoug). Han kallar det et langdikt om kreativitet, skapning og overlevelse.