DAGENS SOMMERGJEST: Kristina Quintano lanserer to bøker til høsten, og sommeren er preget av ferdigstilling av disse bokmanusene.
Kristina Quintano er forfatter, forlegger, oversetter og festivalsjef for Fluktfestivalen. Sommeren tilbringes i både Danmark og Italia – og med ferdigstillingen av hele to bokmanus, som skal ut til høsten.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Jeg har nettopp vært en uke i Skagen på sykkelferie, det var magisk. Så skal mannen min og jeg på en liten vintur i Toscana, det gleder jeg meg også veldig til.
– Utover det skal mye av ferien tilbringes på mitt eget skriveloft der jeg sitter og redigerer begge bøkene jeg kommer ut med i høst. To bøker samme høst anbefales ikke, men når begge manus er levert angrer jeg nok ikke et sekund.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– En stor bunke bøker jeg aldri rekker å lese, god maltesisk hvitvin og masse tid sammen med familien min fordi vi bor så spredt i verden, men alltid møtes om sommeren. Det japanske ordet Tsundoku, som betyr å samle masse bøker i en bunke man aldri rekker å lese, oppsummerer i grunn alle mine somre. Og så må sommeren inneholde regn. Jeg elsker det norske sommer-regnet når himmelen bare åpner seg.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Jeg leser og skriver om mennesker på flukt hele tiden. Når jeg har skrivefri må hodet mitt ha små pauser med bøker som ikke handler om flukt og lidelse.
– Den viktigste så langt i år var utvilsomt Linn Stalsbergs Krig er forakt for liv. Men jeg leste nettopp Nathalie Sarrautes Portrett av en ukjent: roman, det var rett og slett bare en utrolig vakker bok, perfekt i Skagen. Øverst i bunken nå ligger Castillo av den maltesiske forfatteren Clare Azzopardi, en roman om Maltas brokete politiske periode på 80 tallet. (leser den på maltesisk for å se om den kanskje burde oversettes til norsk)
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
– Mailsjekking, jeg er irriterende tilgjengelig. Jobber litt med å øve meg på å logge av.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Et tre etasjes høyt skalldyrfat med alt for mange østers etterfulgt av norske jordbær fra Frogn med fløyte fra Herikstad Gaard i Bryne og hvitvin fra Malta. Da tror jeg nesten jeg er komplett lykkelig.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Jeg driver en liten litteraturfestival som heter Fluktfestivalen som går av stabelen hvert år på FN-dagen 24. oktober på Litteraturhuset. Drømmen hadde vært å ha den amerikanske filosofen Judith Butler til bords kvelden før festivalen og samtale om hva vi skal gjøre med at verden sitter nesten stille og betrakter andre menneskers lidelser.
– Ditt beste ferieminne?
– Den sommeren da Bendik, han som nå er mannen min, sendte meg en tekstmelding og sa at han var på Sicilia og lurte på om han skulle ta den 90 minutters lange turen over til Malta med ferge. Jeg satt og oversatte en bok og svarte at jeg sikkert kunne ha godt av noen dagers pause. Jeg er halvt maltesisk og er alltid på Malta hele sommeren. Vi har vokst opp i samme gate i Oslo og kjent hverandre siden barneskolen, men i løpet av det besøket på Malta oppstod det så søt musikk at vi giftet oss i den gamle Middelalderbyen Mdina utenfor Valletta, fem år etter, omringet av nesten alle våre venner og familie fra både Norge og Malta.
– De to somrene er litt uvirkelig vakre.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Akkurat nå mine to redaktører Johanne Hille-Walle på Vigmostad & Bjørke og Tore Holberg på Solum Bokvennen. Uten dem hadde jeg ikke kommet i havn. Og ikke minst alle språkvaskerne. De får verken navnet sitt i boken eller blomsterbuketter, de fortjener en hel verden av blomster.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Styrket innkjøpsordningen for sakprosa. Jeg er alvorlig bekymret for at så mange viktige og helt nødvendige bøker ikke finner veien til bibliotekene. I en tid der vi både ønsker at ungdom skal lese mer og står ved et veiskille med tanke på kunstig intelligens er det et demokratisk problem at de som ikke har penger til å kjøpe dyre bøker ikke kan finne dem i bibliotekene.
– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?
– Jeg skriver selv pensum i Samfunnsfag for Cappelen Damm så da ville jeg satt det fine nye verket deres på toppen av pensumlisten. Så ville jeg sneket inn Et liv i redningsvest av Sumaya Jirde Ali.
– Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?
– «Innkjøpsordningen for norsk sakprosa styrkes!»
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– «Hva er dine kommende bokprosjekt?»
– Jeg ville svart at i høst lanserer jeg to bøker rett etter hverandre – en bok der jeg i mange år har fulgt og dokumentert de menneskene som muliggjør flyktningers reise over stengte grenser, nemlig menneskesmuglerne. Jeg avslører at de kanskje ikke er fullt så skruppelløse og onde som politikere og media vil ha det til og trekker paralleller til fortidens grenseloser. «Smugler eller grenselos – på innsiden av vår tids største folkevandring», kommer i august.
– I oktober kommer jeg med boken «FLUKT – 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet». Her skriver jeg om ungdom jeg har fulgt over lang tid, mens de var på flukt, og de uvirkelig grusomme hendelsene de har opplevd underveis.
– Begge er sakprosabøker og jeg er ufattelig takknemlig for at vi har ordninger som gjør det mulig å være sakprosaforfatter. Men vi trenger jo at bøkene finnes på bibliotekene.
