I ukens "Ti på tirsdag" tar BOK365s Atle Nielsen for seg ti ganske ferske bøker og sier hva han mener. Edvard Hoems siste er en av de ti.
I «Ti på tirsdag» i dag: De ti siste nye bøkene vår medabeider har vært gjennom. Dette er ikke anmeldelser, men korte karakteristikker og et lite terningkast til hver som pekepinn.
På leselisten er skjønnlitteratur av ymse slag, og før jul en gang kom jeg over en forrykende krim fra en av våre mest utspekulerte forfattere innen sjangeren:
Øystein Wiik – Rekviem
Aschehoug
En heidundrende actionthriller fra black metal-miljøet, ispedd griske managere og bærumsungdom på tur. Med spektakulære drap, dop, kidnapping og et helvetes gisseldrama i Røros kirke. Alt i en ramme av svartmetall. Dæven!
Terningkast 5
Neste bok på listen kommer til å bli en klassiker. Den er forøvrig anmeldt grundig i første nummer av BOK, som kom i desember.
Edvard Hoem – Bror din på prærien
Oktober
Vakker, velskrevet og avhengighetsskapende fortsettelse på historien om forfatterens forfedre. Om oldefar Nesje, som blir igjen i Romsdal mens sønnene flytter fra ham. Og om ambisiøse Eilert på prærien som reiser hjemmefra 16 år gammel for å søke lykken i den nye verden.
En nydelig bok.
Terningkast 5
Geir Gulliksen er nominert til Nordisk råds litteraturpris for følgende roman.
Geir Gulliksen – Historie om et ekteskap
Aschehoug
En sår, velskrevet historie om begynnelsen og slutten på et ekteskap. Til tider ubehagelig å lese, så nær kommer du den sårede hovedpersonen og hans dødsdans. Det er som om han selv tvinger frem bruddet med oppførselen sin, og du blir oppgitt, fortvilet og forbannet på ham fordi han handler som han gjør. Og jeg griper meg i å lure … hva er dette egentlig? Og hvor selvbiografisk er det? Jeg er litt usikker på hele boken, men lander på plussiden – så vidt.
Terningkast 4
Franske Laurent Gounelle står bak følgende. Den har solgt en million. Jeg er ikke overbevist. Anmeldt i BOK nr 1/2016
Laurent Gounelle – Mannen som ville bli lykkelig
Aschehoug
(Oversatt av Agnete Øye)
Om Julian, som har nesten alt, men likevel leter etter lykken. Den finner han ved hjelp av en vismann på Bali. Litt for enkelt. Og ikke spesielt bra, dessverre.
Terningkast 3
Svenskene oversvømmer oss med krim. Mye av det er veldig bra. Joakim Zanders nye er grundig anmeldt i BOK nr 1/2016
Joakim Zander – Broren
Gyldendal
(Oversatt av Kari Bolstad)
Moderne thriller om søskenparet Fadi og Yasmine fra stockholmsforstaden Bergort, som nubler over større ting enn de har forutsetninger for å takle. Oppfølger til Zanders debutroman Svømmeren.
Terningkast 4
Historisk krim fra Trondheim og London er neste på leselisten. Jørgen Brekke har funnet sin stil. Kunne vært litt strammere. Anmeldt i BOK nr. 2/2016
Jørgen Brekke – Paradisplaneten
Juritzen
Skikkelig røverhistorie med den sykmeldte politimannen Odd Singsaker og et merkelig og livsfarlig britisk brorskap i hovedrollene. Føringer tilbake til 1600-tallet da Francis Bacon og hans kolleger begynte å tenke seg muligheten av å leve evig …
Artig, men litt ujevn.
Terningkast 4
Spesiell bok fra Canada nå. Anmeldt i BOK nr 2/2016
Emily St. John Mandel – Fordi overlevelse ikke er nok
Font
(Oversatt av Kirsti Vogt)
Kan kunsten redde verden? Det er et av spørsmålene som drøftes i denne velskrevne romanen der hovedhandlingen forgår i et post-apokalyptisk Amerika, etter at Georgia-influensaen har utryddet nesten hele jordens befolkning. Sprang i tid og rom med en rekke forskjellige historier som flettes sammen til slutt. Noen av historiene fascinerer voldsomt, andre ikke like mye.
Terningkast 4
Bloggeren Geir Tangen er nestemann på leselisten. Grundig anmeldt i BOK nr 2/2016 .
Geir Tangen – Maestro
Mata forlag
Praktfull krimdebut fra Norges største krimblogger. Om en seriemorder i Haugesund og en desillusjonert journalist som kastes inn i drapsmysteriet. For øvrig et drapsmysterium som trekker inn flere av Tangens krimforfatterkolleger.
Terningkast 5
Franske Lemaitre er over oss. Brutalt og bra. Litt vel brutalt da.
Pierre Lemaitre – Irène
Aschehoug
(Oversatt av Christina Revold)
Herregud. Hva er dette? Et blodbad? Ja, det er faktisk det. Her er det vold så utspekulert at det etter min mening er langt over grensen til det spekulative.
Men så er det noe mer da. Det er denne praktfulle etterforskeren Lemaitre har gitt oss. Den 145 cm høye, skallete Camille Verhoeven. Nydelige persontegninger, nydelig språk, grotesk vold. Litt for mye.
Terningkast 4
En ny John Irving-roman er en begivenet. Denne gangen skuffer han – i hvert fall denne leser.
John Irving – Mysterieavenyen
Gyldendal
(Oversatt av Halvor Kristiansen)
Klassisk Irving, men ikke så bra som de fleste andre bøkene hans, selv om alle ingrediensene er her. For her møter vi transvestitter, prester, forfattere og tar eksponeres for sex i diverse varianter. Her er løver, prostituerte og sirkusartister, her er en forkrøplet hovedperson og en klarsynt lillesøster. Men likevel: Verken historien eller personene fascinerer på samme måte som mange tidligere Irving-bøker.
Terningkast 3
Flere «Ti på tirsdag»:
Ti engelske krimbøker du bør lese
