LYRISK: Med ett har det gått ti år siden det grusomme angrepet på AUF, Regjeringen og ungdommen. I dag ringer kirkeklokkene over hele landet.
Dagen står som et mørkt minne i vår historie. 77 personer ble drept og rundt 90 såret. Tankene våre går til dem, familie og venner. Tomrommene og sårene er på langt nær leget.
Når vi opplever sorg, savn og krise er poesien kjærkommen. I de fortvilte juli-dagene for ti år siden erfarte vi nettopp dette. Vers som Ole Paus’ Mitt lille land, Lillebjørn Nilsens Barn av regnbuen og Nordahl Griegs Til ungdommen – fikk ny betydning og verdi.
Spesielt sistnevnte ble lest og rørende framført ved mange av minnemarkeringene, den gang som i dag under de mange ti års markeringene over det ganske land. – Hvem husker ikke kongeparet som falt i gråt under sangen på minnekonserten i Oslo Domkirke 30. juli 2011.
Her kan du høre Ingebjørg Bratlands framførelse i Domkirken.
Det er viktig å stå sammen i kampen mot hat og ekstremisme; hatets motgift er kjærlighet, håp og fellesskap.
Til ungdommen
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
«Til ungdommen» – Nordahl Grieg 1936
