Suveren thriller-terapi

Helene Floods psykologiske thriller er solgt til en rekke land, før den nå blir lansert på norsk. Det er til å forstå.

Allerede før Helene Floods psykologiske thriller Terapeuten nå utkommer på norsk, er den solgt til hele 23 land. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende for en ukjent debutant. Vel å merke er Helene Flood voksenroman-debutant. Hun har tidligere ungdomsromanen Heis med Houdini (2008) og sakprosautgivelsen Hei, skam (2018) på samvittigheten.

En slik utenladsrespons allerede før utgivelse har man knapt sett maken til her hjemme. Blar vi bakover i hukommelsen, er Maja Lundes suksess med Bienes historie det nærmeste man kommer en slik katapultstart – for øvrig solgt internasjonalt av samme agentur og agent.

Terapeuten er tenkt som første bok i en trilogi.

Villa til besvær

I Terapeuten møter vi Sara, en psykolog i tredveårene, som driver en privatpraksis i hjemmet hun pusser opp – eller rettere sagt ikke lenger pusser opp – sammen med arkitekt-ektemannen Sigurd. Villaen på Nordberg har de vært (u)heldige nok til å få i fanget som arv etter Sigurds bestefar – en villa som ellers ville vært hinsides det unge parets begrensede budsjett.

En morgen kysser Sigurd henne på pannen, for så å forsvinne. I kjølvannet av forsvinningen begynner det å skje underlige ting i det uferdige huset – gjenstander blir borte og dukker opp igjen, det virker som om noen er i huset når Sara er borte, og hun våkner om natten og synes hun hører skritt på loftet.


Helene Flood:
Terapeuten

Psykologisk thriller
Aschehoug
399 sider

Karikert foreldregenerasjon

Historien blir fortalt gjennom Saras blikk og gjennom ymse tilbakeblikk på utvalgte episoder fra samlivet med Sigurd. Bildet fylles ut gjennom bevegelsene og kommentarene fra folk rundt henne. Ikke minst gjennom relasjonen til storesøsteren Annika, som på mange vis er Saras ankerfeste i denne historien.

Annika er også en god motvekt til et par heller dysfunksjonelle og distanserte figurer fra foreldre- og svigerforeldre-generasjonen: Faren, den eksentriske samfunnsviteren Vegard Zinerman – en mann som «setter konvensjonell moral til side og gjør store kost-nytte-analyser, ispedd en knivsodd av hans spesielle livsfilosofi, en blanding av Charles Darwin, John Stuart Mill, Per Fugelli og Rage Against the Machine, sauset sammen til en slags overraskende, egenkomponert utilitarisme.» Og en beste vestkant-variant av en svigermor, som er kjøligere enn isbitene i alle drinkene som går ned på høykant. Karikerte, ja vel, men vi som har levd en stund har jo møtt mangt og meget i virkelighetens verden også.

Troverdig tilstand

Gjennom sin terapeut-jobb med mer eller mindre mistilpasset ungdom, bruker Sara sin kompetanse til å analysere og ta tak i andres liv. Bevisstheten rundt hennes eget er det verre med, og bedre blir det ikke når faktorer som stress og frykt spiller inn og påvirker hvordan Sara sanser og tolker verden rundt seg.

Her lener Helene Flood seg på sin egen bakgrunn som psykolog og forsker, og hun evner å beskrive Saras tilstand og villrede med stor grad av troverdighet.

I tillegg skriver Flood oppsiktsvekkende godt. Sekvensene om villaen i Kongleveien er prima håndtert, betraktningene er skarpe og treffsikre, og hun evner å sette leseren inn i Saras etter hvert surrealistiske situasjon og tidvise handlingslammelse.

Inspirert av Flynn

Helene Flood fikk ideen til Terapeuten ikke lenge etter at hun hadde lest Gillian Flynns Gone Girl.

Er hun en ny Flynn?

Nei, hun legger seg ikke på Flynns lett humoristiske, svikefulle fortellerstemme. Også Flood har sine finter og holder seg unna billigere cliffhanger- og pageturner-triks, men satser i stedet på å komponere en langsommere psykolgisk thriller, som lener seg på Saras sinnstilstand og en historie hvor brikkene pusles sammen én for én i hennes og Sigurds liv. Hvordan var egentlig forholdet mellom de to?

Det er vellykkede grep, og det er en tidvis langsomhet som ikke går på bekostning av spenningen i Terapeuten.

Så: Vi har ikke en ny Flynn, men en ny Flood.

Er den formidable utenlandsresponsen til å forstå? Absolutt.

De som lenge har etterlyst den unge kvinnelige norske thriller-stemmen, får noen timers god terapi med denne boka.

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

(Foto: Julie Pike)

 

-- annonse --