Stusser over toppleder-lønningene i bokbransjen

– Bokbransjen er delt inn i A-, B- og C-lag, uttaler Elin Ørjasæter i det nyeste nummeret av Prosa.

Ferskt nummer av tidsskriftet Prosa er nå «ute på gata». Der tar Maria Lavik for seg inntektsforskjellene i bokbransjen i en lengre reportasje med tittelen «Bokbransjens diskré ulikskap». Hun trekker frem bokbransjens privilegier, ved at Statens provenytap fra momsfritaket i bokbransjen utgjør omkring 1,2 milliarder kroner, et beløp som tilsvarer årets ramme for jordbruksavtalen. På toppen av dette kommer nærmere 200 mill. kroner til Kulturrådet, gjennom innkjøpsordningen og tilskudd til andre litteraturformål. Dette forplikter.

– Ikke Equinor 

I den samme Prosa-reportasjen stusser Elin Ørjasæter over lønnsforskjellene i bokbransjen: – Sjiktet med direktører og konsernledelse tjener på linje med andre i privat næringsliv. Det har alltid overrasket meg fordi forfatterne og frilanserne, de som står for kjernevirksomheten, er så underbetalte. Det hadde vært mer logisk at sjefene, gitt den dårlige lønnen til frilanserne, hadde en lavere lønn enn det som er vanlig i næringslivet. Det er ikke Equinor vi snakker om her, men nasjonale selskap som i liten grad er i global konkurranse.

«Lite flatterande»

Prosa trekker frem at både Gyldendal og Cappelen Damm har utbetalinger til sine respektive konsernsjefer – gjennom lønn, bonus og andre godtgjørelser – på over 4 mill. kroner, og at det i forlagskonsernene også er direktører på sjiktet under som hver henter ut over 2 mill. kr.

«Biletet av leiarskap som overlet solidaritet og idealisme til dei dårlegast betalte, er lite flatterande, og kan undergrave den politiske velviljen vi treng for å vidareføre dagens gunstige vilkår», skriver Prosa-redaktør Merete Røsvik i sin leder.

Hovedtema for den nye utgaven av Prosa er «sak/strek»: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet.

 

(foto Elin Ørjasæter: Christine Heim)

19 Delinger