Hun debuterer med en novellesamling om grenser, det grenseløse og den ytre og indre virkeligheten.
Debutant: Hanna Dahl
Debuterer med: Rønneimperiet
Sjanger: Noveller
Forlag: Gyldendal
Bokens tre første setninger:
Det hender at jeg i overgangen mellom søvn og våkenhet blir nesten mytisk. Tilstedeværelsen begynner å leve et fremmed liv, jeg utarter. Det er en slags musisk forvandling jeg ikke forstår meg på.
Seks noveller. Variasjon i tema, språk og karakterer; en litterær krets i Russland, en som føler seg forfulgt av sambygdinger, en som forsøker å forstå forholdet til sin mor og en som vil disiplinere humøret sitt, men som ikke vet hvordan et disiplinert humør ter seg. Og flere. Kort sagt handler det om den ytre og indre virkeligheten, og avstanden mellom dem. Om grenser og det grenseløse – å strekke, utvide og verge dem. Om å bli overmannet av lengsel eller henvist til en tro. Om å ville til bunns i tristheten, eller i hvert fall litt dypere ned i materien. Og om hvordan språket på et eller annet tidspunkt begynte å forvrenge virkeligheten og menneskene i den.
Hvordan fikk du ideen til denne boken?
Setninger og tankerekker. Som ble til ulike stemmer. Over tid.
Hva var det første du gjorde da du ble antatt?
Usikker på når jeg ble antatt. En gang mellom 2009 og 2015.
Hva tenker du om forlaget du debuterer på?
Gode tanker. Jeg møtte først Irene Engelstad, og så Trude Rønnestad som er redaktøren min. Begge er strålende.
Hva skal du bedrive sommeren med mens du venter på høsten og utgivelse?
Feriere. Og komme et stykke på vei med videre skriverier.
Hva har vært viktigst for din skriving?
Mangelen på forståelse.
Ditt norske forfatterforbilde og hvorfor?
Det må bli Dag Solstad. Usikker på hvorfor. Noe med entusiasme og intellekt. Og redelighet. Men så klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at jeg blir lurt.
Hvor ser du deg selv som forfatter om 10 år?
Har akkurat levert manus til min fjerde eller femte bok.