Sommerhygge og uhygge i skjønn forening når gamle og nye demoner slippes løs i Marianne Fastvolds nye roman.
Sommerhygge – men også uhygge. Marianne Fastvold slipper både storfamilie, spøkelser og gamle og nye demoner løs i sin nye roman Cocktaileffekten.
For ser du nærmere etter på sommeridyllen som preger coveret på den nyklekkede romanen, så er vinglasset på bordet veltet.
Når vi møter forfatteren blir det snart klart at romanen rett og slett handler om demoner.
– Hovedpersonen møter både nye og gamle demoner, hos seg selv og hos andre, sier forfatteren i møte med NTB.
Både dionysiske krefter og et spøkelse slippes også løs i den burleske teksten, skrevet av en forfatter som føler seg i slekt med latinamerikanske forfattere.
Liv og røre
I boken følger vi den godt voksne Ingrid som inviterer alle inn i sitt sommerhus: Barna, svigerbarna, barnebarna, en gammel far, tre høner og noen rare nabosøstre. Samtidig forsøker hun å skrive.
– Ingrid er som meg, hun liker liv rundt seg. Det å stadig bli avbrutt har vist seg fruktbart for meg som skrivende. Det er en balansegang, for jeg kan ikke sitte for lenge ved skrivebordet. Da stagnerer teksten, sier Fastvold. Og sier at romanen på mange måter tematiserer kampen mellom livet og kunsten.
– Flere av Ibsens skuespill handler om menn som har ofret familielivet til fordel for karrieren. Han så det så klart: Dersom man bare er opptatt av å bygge seg en bauta så risikerer man at selve livet går forbi.
Forfatteren tenker seg om en stund, så konkluderer hun:
– For meg handler ikke det gode liv om å ha en bestselger eller å være berømt. Det er alle de små suksessene i hverdagen som til sjuende og sist er det viktigste.
Skygger og sommer
Det finnes imidlertid kvinner som lar seg provosere av at forfatteren lar et slikt kaos råde hjemme hos sin nye romankarakter.
– Mange mener hun må lukke døra og tenke på seg selv. Men det er ikke snakk om at hun skal stå og lage mat til alle sommergjestene. Det er mer det at hun velger dette, hun vil ha livet tett på. Og i en litterær tekst er det også viktig å være åpen, det skjer jo ikke noe dersom ingen kommer, ler forfatteren.
Selv om boken også har spenningselementer og uhygge, føler ikke Fastvold seg som en krimforfatter.
– Jeg føler at krimromanen er opptatt av å temme eller fjerne alt som ikke er av det gode. Jeg vil heller invitere det ukontrollerbare inn i stua – på høylys dag! Dødsangst, irriterende naboer, klimatrusler: La oss invitere det inn. Og aldri er skyggene mer fremtredende enn når sola står høyt – på en sommerdag, smiler hun.
– En kjærlighetsroman
I «Cocktaileffekten» er det ikke bare utvendige ting som banker på. Ingrid har også sine indre demoner og tenker tilbake på en sommer for lenge siden da hun plutselig ble hodestups forelsket. Hun reiste fra sin daværende mann, tok med seg døtrene og begynte på nytt.
Fastvold forteller at denne biten har et selvbiografisk drag over seg, men hun går ikke med på at hun har skrevet en skilsmisseroman.
– Tvert imot, dette er jo en kjærlighetsroman. For om du forlater noe som ikke blomstrer og gror, kan det åpne opp for noe som gjør det, sier hun – og legger til:
– Men jeg har brukt mange år på å bearbeide egne valg, og noe av dette tankegodset kommer sikkert til syne i «Cocktaileffekten».
Hun sier også at når Ingrid dveler ved fortidens valg, så handler det også om et annet poeng: Nemlig å vise at et menneske ikke bare er en alder.
– Noe som har skjedd for lenge siden kan fortsatt leve sterkt i deg. Jeg synes det er så flott, det at vi har alle disse aldrene i oss på en gang.
