Sex, løgn og litteratur

MANN I SOLNEDGANG: Det går ikke så bra med den tidligere bestselgerforfatteren Leonard (Vincent Macaigne). FOTO: Filmweb

- Middagsselskapene, temaene og angsten for digitalisering er den samme, sier Tuva Ørbeck Sørheim om den franske filmen "Mellom linjene", som kommer på kino 10. mai.

Når det endelig kommer en film om en tradisjonell forlagsverden som har skjelven for både Amazon, Netflix, folkelesing og en mengde andre ting, er den rubrisert som en komedie. Juliette Binochet, Guillaume Canet og Vincent Macaigne bekler de viktigste rollene i Olivier Assayas’ nye film.

Filmweb omtaler den slik: «Leonard er forfatter. Han har hatt stor suksess med sine romaner basert på egne opplevelser og romanser. Alain er hans forlegger. De har lang fartstid sammen og det smerter ham å refusere vennens nye manus. Men Leonard selger ikke som før. Bøker selger ikke som før. Digitaliseringen har snudd opp ned på det meste i bokbransjen og bloggeren har kanskje blitt viktigere enn forfatteren. Det er tid for selvransakelse.»

Sex, løgn, litteratur

– Det er som å se norsk forlagsbransje, utbryter sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim hos Kagge Forlag. Hun er også styreleder i Arthaus som distribuerer Mellom linjene og da hun gikk til kinosalen under TIFF i Tromsø, trodde hun det var en film om sakprosaforleggeri. Den engelske tittelen er «Non fiction», men den handler i høyeste grad om en skjønnlitterær forfatter.

Norske aktører pleier jo på gjenta at norsk bokverden ikke ligner noen andre lands?

– Kanskje er det mer hierarkisk i Frankrike, men middagsselskapene og temaene rundt bordet er de samme. At folk ikke leser nok bøker, at alle er utro, det er den samme angsten for digitalisering. Forfatteren i filmen skriver virkelighetsnært sitt eget liv og debatten om virkelighetslitteratur og levende modeller er den samme i filmen som i norsk forlagsbransje, sier hun.

Er det et stammespråk i bransjen?

– Forfatteren Leonard skjønner han ikke helt at han blir dumpet. Leonard har en lunsj med redaktøren sin, det er fint og familiært og de snakker ganske rundt om manuset. Så når de går fra lunsjen, spør forfatteren etter en fremdriftsplan. Da må redaktøren svare: «Skjønte du ikke at du ble refusert?».

Er norsk forlagsbransje like vage i snakkemåtene?

– Jeg pleier å være mye tydeligere enn dette, sier Tuva Ørbeck Sørheim.

Snakkefilm på fransk 

KJENNER SEG IGJEN: Tuva Ørbeck Sørheim. (Foto: Ina Strøm)

Er det en komedie eller dystopi?

– Det er som om noen har satt opp et kamera i et norsk forlag og lar folk snakke. Filmen har flere hovedpersoner og jeg la merke til at Juliette Binochet er ganske stygg på håret i filmen. Hun er jo normalt ikke det, så de måtte stygge henne til for at hun skulle bli en realistisk forlagsdame. Men folk snakker og snakker, i lunsjer, i selskaper, på et gods.

– Aschehougvillaen i Drammensveien?

– Mye fjongere enn den.

Kammerspillet har norsk kinopremiere 10. mai. Screendaily. com anfører: Publikum vil dele seg, som de gjorde under pressevisningen i Venezia. På den ene siden finner du dem som lever seg inn i regissørens vennlige satire om en den hvite privilegerte bobla, på den andre siden de som irriterer seg over regissørens åpenbare opptatthet av den samme bobla.

 

 

 

 

-- annonse --