Slett ikke happy tears

KOMMENTAR: Vi har lagt bak oss en skrekkens uke for Cappelen Damm. Men også Norges største forlagsskute skal komme seg noenlunde helskinnet over Hustadvika.

«Minus 176 millioner kroner!» Mange satte nok morgenkaffen i halsen da BOK365 sist torsdag presenterte fjorårstallene for Cappelen Damm. Få hadde forventet noe stort 2018 fra Norges største forlag. Men så ille? Neppe.

Et driftsresultat som beveger seg ned en kvart milliard fra ett år til et annet (ned fra pluss 86 mill. i 2016), er knapt til å begripe. Cappelen Damm-styreleder og Bonnier-toppsjef Håkan Rudels beskriver det slik i Svensk Bokhandel: «Vi har nog aldrig i Bonnier Books historia sett en marknad som vikt så snabbt.»

Det er ille, men neppe så ille som et kan se ut ved første øyekast. Nedskrivningen av Tanums varemerkeverdi på hele 130 mill. kr står for brorparten av bunnlinje-misèren. Tanum bidrar også negativt med ytterligere en «dobbel»: Elendige resultater på Gardermoen og i Tanum Concept, som nylig pakket sammen i Coop.

Heller ikke i forlaget er alt bare plankekjøring for Norges største allmennbokforlag, når papirboksalget er på vikende front.

De to U’ene

Og så er det nå engang slik, at når man først rydder så rydder man. Er det først riktig ille, er det ikke så farlig om det blir enda et par knepp verre. Da blir gjerne vaktmesteren sendt ned i Kjeller 2 for å se om det er ytterligere noe gammelt søppel å finne i krokene.

Vi er opp gjennom årene blitt godt vant med prima resultater fra Akersgata. I tiårsperioden 2008-2017 hadde forlagskonsernet en akkumulert omsetning på 14,8 milliarder kroner og et driftsresultat på 1 mrd. kr. Det gir en driftsmargin på 6,5 prosent – noe få storforlag kan matche over tid.

Hva som har sørget for de største seddelbunkene over tid har først og fremst vært de to U’ene: Undervisning og Underholdning. Nå er begge under angrep.

Undervisningslitteraturen er preget av omsetningssvikt i påvente av ny reform, og krever dessuten store investeringer for å sikre at forlaget står best mulig rustet til nettopp den runden.

I den sistnevnte U’en, Underholdning, har Cappelen Damm alltid kunnet nytte godt av fete bunnlinjer fra sine norske romanserier i kiosk og dagligvare, og gjennom en tallrik skare abonnenter. Og på 2000-tallet fikk den kommersielle underholdningsromanen også en viktig posisjon i bokhandel.

Unik teft

Ingen har vært bedre til å fange den sistnevnte sjangeren enn Jorid Mathiassen – som sist uke ble kapret fra Norges største forlag til Norges største oppkomling. Hun har en unik kommersiell fingerspitzgefühl for feelgood og var en våken leser også for andre forlag lenge før Cappelen Damm hentet henne til Akersgata. I Cappelen Damm har Mathiassen grepet kvinner bakfra i skuldrene og geleidet dem inn på forlagets lister, hun har åpnet knirkende rustne porter til engelske herregårder, ryddet vekk eføyen fra mystiske slottsvegger, børstet spindelvevet av gamle ubehagelige familiehemmeligheter – og så tidvis unnet romankarakterene en rosenrød dose kjærlighet.

Det har bidratt sterkt til å bygge opp Cappelen Damms posisjon innenfor oversatt kommersiell skjønnlitteratur. Blant de største forfatternavnene i porteføljen er Lucinda Riley, Sarah Jio, Jan-Philipp Sendker og Alyson Richman.

Allerede før de første jordbærene er tredd på Stordalens strå, har Jorid Mathiassen skrevet navnet sitt inn i den nyere norske forlagshistorien med løkkeskrift. Det er neppe happy tears som gråtes i Cappelen Damm etter hennes overgang.

De tre P’ene

Nok om U’ene. Denne uka er det de tre P’ene det handler om: piazza, prosecco og pre-empts. Verdens største barnebokfestival er i gang i Bologna. Under den italienske vårhimmelen finner vi også en tallrik Cappelen Damm-delegasjon, tolv i tallet.

Det vitner om framtidstro og at det også kommer en dag i mårå.

Og det gjør det. Nedskrivningen av Tanum-goodwill’en, som lenge har ligget og vaket i balansen, er en engangskostnad. Allerede sist høst ble det tatt tøffe grep både i Tanum og i forlagshuset. Etter hvert vil forhåpentligvis skolebokomsetningen peke friskt oppover. Både styreleder Håkan Rudels og toppsjef Tom Harald Jenssen spår betydelig bedring allerede inneværende år, og et 2020 «på godt gammelt Cappelen Damm-merke».

Så har det også vist seg gang på gang, på forbløffende vis, at ingen er uerstattelige. Når Jorid Mathiassen forsvinner, vil andre flinke folk tre frem.

Også Cappelen Damm-skuta skal komme seg noenlunde helskinnet over Hustadvika. Det blir ikke denne stormen som tar den.

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

(Illustrasjon: Omslagsutsnitt fra Sarah Jio: God natt, June, Cappelen Damm)