Skyhøye nordiske ambisjoner

En oppkomling og en som har stabbet rundt i gullbukser i flere tiår allerede. Det er de to største utfordrerne i norsk forlagsbransje i dag. Begge har  fått nye nordiske eiere de siste par årene, og den ene skiftet til og med navn: Ut med jordbær og en champagnesprudlende Petter Stordalen, inn med nygamle svenske penger og forlagshistorie. Strawberry Publishing ble til Bonnier Norsk Forlag.

– Den største forskjellen for oss ved navneskiftet? Attraksjonen ved Bonnier-navnet. Med en eier som er et av de eldste og største forlagshusene i Norden kom en troverdighet og tyngde. Vi merket den attraksjonen på bransjefolk og forfattere nærmest over natten, sier Alexander E. Henriksen, CEO i Bonnier Norsk Forlag.

– Så er det viktig for oss å ta med oss oppviglerrollen og utfordrerenergien, samtidig som vi er blitt en del av et større forlagskonsern.

– Mer som forener oss

Oppkomlingen har etter hvert vokst seg stor. Inkludert det siste tilskuddet Pitch, har forlagshuset 38 årsverk – omtrent der de skal være, ifølge Henriksen. I tillegg kommer den utvidede Bonnier-familien i de andre nordiske landene.

– Er det forskjeller i bedriftskultur over de nordiske landegrensene?

– Det mest slående er likhetene. Den store gjenkjennelsen i mindset – nærmest et slags «forlagsgen» på tvers av landene. Og så er jeg overrasket over smidigheten til Bonnier til tross for størrelsen. De er langt mer lettbente enn jeg har erfaring med fra andre forlag i Norge, sier Henriksen.

Et par kvartaler sørover i hovedstaden har Kagges forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim, som har fått danske Politiken som hovedeier, liknende refleksjoner:

– Det er jo blitt sagt mye om dansker og hvor tøffe de er i business. Slik opplever jeg det ikke. Jeg synes definitivt at det er mer som forener oss enn som skiller oss, og merker lite forskjeller i forretningskultur. Tvert imot, det er mer slik at vi alle er forleggere, og det gir en felles kulturfølelse uavhengig av nasjonalitet, sier Tuva Ørbeck Sørheim, og legger til: – Så snakker vi gudskjelov ikke engelsk på møtene våre, men dansk, svensk og norsk – nettopp fordi vi er i den bransjen vi er.

– Danskene har opplevd den samme utviklingen som oss. Fra å være et avishus som utga faktabøker, kommersiell sakprosa og biografier, begynte de for rundt femten år siden med skjønnlitteratur, først og fremst krim, supplerer Vidar Strøm Fallrø, sjefredaktør for skjønnlitteratur i Kagge.

– En annen schwung

– Den største forskjellen før og nå? Vi har fått inn Vidar, sier en lattermild Tuva Ørbeck Sørheim, før hun legger til:

– Satsingen vår på skjønnlitteratur er selvsagt et av de store sprangene. Og økt satsing på det digitale, på lyd. Det er vel den største forskjellen på det gamle Kagge forlag og Kagge 2.0, når du ser på utgivelsesprofil. Og så skal vi selvfølgelig fortsette å utvikle det vi har vært best på: å være en tung og synlig aktør på sakprosa.

– Tidligere har vi vært et lite forlag som har vokst organisk. Vi har ikke hatt all verden av budsjetter og rapportering, men heller telt opp pengene på slutten av året. Og da var det alltid nok av dem, sier Ørbeck Sørheim med et smil. – Nå er det blitt en annen schwung på strategiplanene. Vekstplaner og mål, og mer strukturerte systemer. Det føles trygt.

Og så er de blitt flere hoder på huset. 30,2 kunne vært et mål for Arbeiderpartiet. Nå er det antall årsverk hos Kagge. Det er fremdeles åtte opp til Bonniers hodetelling, men nok til at det har medført visse endringer.

– Det var selvsagt lettere å ha alle inne på samme kreative møte da vi var 17 enn nå når vi er 30. Nå må vi dele opp i noen grupper. Likevel er fellesskapsfølelsen fremdeles vår fremste kraft. Det er viktig å jobbe tverrfaglig, og at du hele tiden er engasjert i hva de andre driver med. Alle blir bedre av det, sier Tuva Ørbeck Sørheim, og legger til: – Hovedsporet vårt er det samme: Vi skal lage de beste bøkene og selge mest mulig av dem.

Liten tro på «one size fits all»

I Universitetsgata har Alexander E. Henriksen foreldreansvaret for et barn som er resultatet av noen av de største norske forlagsbevegelsene i nyere tid.

– Bonnier gikk ut av Norges største forlagshus (Cappelen Damm) og landets største strømmetjeneste (Storytel Norge) for å satse på Bonnier Norsk Forlag. Gir det deg en grad av prestasjonsangst?

– Bonnier har jo signalisert en skyhøy ambisjon med dette grepet. Ja, kanskje det i enkelte øyeblikk kan være fryktinngytende, men mest av alt kjenner jeg det som enormt privilegert at vi får lov til å være spydspiss for en så voldsom kraft og viktig satsing.

– Hva blir effekten av de nye nordiske forlagseierskapene?

– «One size fits all»-løsninger har jeg liten tro på, og det er ingen føringer i den retningen fra Bonnier sentralt. Snarere tvert imot – det er autonomi og dyrking av nasjonale særegenheter. Ser vi på topplistene, preges disse av en høy andel nasjonal litteratur. For andre innholdsbransjer, som film og musikk, er brøken helt annerledes. Så: Hvor mye vil nordmenn, dansker og svensker utvide det de oppfatter som sitt og kjenner seg igjen i?  Den pan-skandinaviske suksessen vil avhenge av hvor godt vi finner hverandre over landegrensene, vi kan ikke pådytte litteraturen vår på andre land, sier Alexander E. Henriksen. – På den andre side: Det er attraktivt for forfatterne å bli publisert i flere land, og å se at sjansene for å kunne nå ut i Norden øker. Og hvem ville tippet at Thomas Korsgaards Hvis det skulle komme et menneske skulle gå helt til topps på de norske bestselgerlistene? Så, det er absolutt muligheter der. Men først og fremst er det kanskje læringen på tvers av landene i Bonnier-familien som styrker oss.

– Åpner de nye eierskapene for å organisere felles budrunder?

– Jeg tror ikke det er så relevant som før. Budrundene er ikke så ville som de en gang var, og vi ser en nedkjøling i markedet, sier Henriksen, som legger til: – Den viktigste valutaen vi har er medarbeiderne og forfatterne. Helt present for meg er å bygge en god bedriftskultur. Jeg tror på å bygge opp under den sulten jeg gjenkjenner hos medarbeiderne – ambisjonene om å få til prosjektet vårt. Det at vi er i angrepsposisjon gir voldsomt med energi. Og så tror jeg på å dyrke frem trygghet og glede. Kanskje vi kan si at «sult, trygghet og glede» er noen nøkkelord. I motsetning til forsvar og frykt, som jeg nok registrerer noe av hos andre aktører. Jeg får si som min gamle læremester i Gyldendal, Geir Mork: «Momentum, momentum», stå aldri stille. Jeg har stor respekt for ledere som mestrer å holde de etablerte posisjonene.

– Kan tipse hverandre

Også hos Kagge ser man klare nordiske gevinster, men også begrensninger:

– Vi har mindre flyt av bøker over grensene enn det mange tror. Det er ingen automatikk i at en bok som er bestselger i ett nordisk land, blir en suksess i et annet. Alle involverte har stor respekt for at vi opererer i forskjellige markeder, sier Vidar Strøm Fallrø. – Det ligger en større gevinst i samtalene vi har over landegrensene, hvor vi kan tipse hverandre og dra nytte av hverandres erfaringer. Vi snakker mer sammen, ses oftere og opplever allerede tydelige resultater av samarbeidet. Når jobber vi med en ny norsk roman, som sannsynligvis også blir utgitt hos Polaris og Politiken.

– Vil du røpe hvem og hva?

– Nei.

– Debutant?

– Ny hos oss, ja, sier Strøm Fallrø.

– Hva med felles bud på attraktive internasjonale rettigheter?

– Selvfølgelig kan det dukke opp en og annen mulighet for noe slikt, men det vil høre til sjeldenhetene. Dels fordi boken skal fungere hos alle tre, dels fordi agentene vil være mer interesserte i å splitte opp budrundene.

Noen ryker ut

– Konkurransen blir tøffere, med ambisiøse og pengesterke eiere bak de største norske forlagshusene?

– Mye vil skje fremover. Den gamle pallen som alltid har vært der – med Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug – vil bli rokket ved. Bonnier har vunnet markedsandeler og er ambisiøse. Det er også vi, og har planer om å ta posisjon, sier Vidar Strøm Fallrø.

Også Bonniers Alexander E. Henriksen tror det blir forandringer og omstokk i rankingen over de største forlagshusene:

– Ja, helt klart. Det kommer til å bli røffere og røffere fremover. Vi kommer ikke til å være like mange spillere på banen om fem år, som det vi er nå.

– Hvem er mest utsatt?

– Det vil jeg ikke kommentere, men det er ikke nødvendigvis de minste som ryker ut.

Må ut av boblen

– Hva blir den største utfordringen for dere og for bokbransjen i årene som kommer?

– At vi i bokbransjen tidvis tror vi er i en boble, og tror at alt kan gjennomreguleres. Da får vi en blindsone i forhold til publikum – altså bokleserne. Kundeopplevelsen og kundeflaten er avgjørende. Den gode fysiske bokhandel-dekningen, som er et av Norges store fortrinn, er viktig. Det samme er godt utviklede netthandelsløsninger. Strømmetjenestene blir stadig viktigere, og det er essensielt at kundene er sikret et bredt tilbud. Historiefortelling kommer til å stå sentralt i folks liv også om ti og tjue år. Hvis litteraturen skal være relevant i folks liv, opp mot andre konkurrerende tilbud, er det viktig at vi bryter ut av boblen vår og lytter til leserne, sier Alexander E. Henriksen.

– Mange i bokbransjen vil hevde at nettopp de norske ordningene og reguleringene bidrar til et bedre og bredere litteraturtilbud?

– Det er en sannhet med store modifikasjoner. For å se på nabolandet vårt, med frie bokpriser og mindre regulering: Antallet konsumerte bøker per capita er større i Sverige enn i Norge, og man leser heller ikke mindre poesi der, fastslår Bonnier-sjefen.

Og hva mener man så i Kagge om hva som blir den største utfordringen for forlaget og for bokbransjen i årene som kommer?

– Folk må lese, sier Vidar Strøm Fallrø. – Det blir stadig større konkurranse om folks tid.

Denne artikkelen stod først på trykk i Bok365 Magasinet nr. 2/2023, «Det nye Norden».

Trykk her for å abonnere på Bok365 Magasinet.