Kim Leine forteller om Jehova, dop og hvor mange ord grønlenderne egentlig har for snø i ukens BokPod
«Jeg er en misbrukertype», sier Kim Leine i dette BokPod-intervjuet, «alt mulig kan bli misbrukt. Nå er skriving blitt min nye avhengighet. Jeg får abstinens hvis jeg ikke skriver».
Om Jehovas Vitner
– Jeg har et uforløst forhold til Jehovas Vitner. Det er en svært undertrykkende religion. Jeg følte meg aldri god nok for Jehova, og visste jeg kom til å dø når Armageddon kom. Den redselen er et overgrep! De klager på at de blir forfulgt – det blir de ikke i det hele tatt, de burde forfølges mye mer. Folka der er det ikke noe galt med, jeg kjenner jo mange av dem, derfor er det ikke uproblematisk at jeg sier dette.
Om incest
Seksuelt misbruk krenker ens personlige integritet, grensene oppløses, en får en amoralsk tenkemåte, stiller spørsmål ved alle normer, fører til en selvdestruktiv oppførsel, vet ikke når en skal si stopp. (…) Misbruk forsvinner aldri, det tar bare på seg et annet tøy, så dukker det opp igjen i forkledning. Og det kan ta litt tid før man kan identifisere den nye forkledningen – den kan komme snikende. (…) Kalak er et oppgjør med far, men også med meg selv. Jeg så meg selv med et kaldt øye, og når en ser noe tydelig, er det avdramatiserende og avdemoniserende.
Om avhengighet
Dop gir en følelse av å være normal. Hvis du har følt deg unormal hele livet, er det som det støvesuges opp og blir helt rent – frisk luft. Regningen kommer ved at du må ha mer. Dop demper angst, men så vet en jo at det bygger seg opp angst på en skjult konto – og konkursen kommer ved at den kommer tilbake som en syndeflod. Jeg må leve med daglig angst, men regelmessighet og forutsigbarhet regulerer angsten.
Om språk
Jeg lærte meg grønlandsk for å skifte identitet. Snakket 85 % flytende, var særlig flink i sykepleierspråk. Jeg blir en annen person når jeg snakker grønlandsk, blir mer sprudlende. Er mer usikker når jeg snakker norsk – den minst kompetente personen. På dansk er jeg mest velfungerende.
Om å avlive en myte
Grønlandsk har to ord for snø, det er «snø som faller» og «snø som ligger». Men grønlandsk er et byggekloss-språk, så de setter sammen ord med snø, og får mange varianter. Det samme gjør vi på norsk. Det at grønlandsk har 200 ord for snø, er altså en myte.
Om romanen
Jeg har villet gå fra selvbiografien ut til fiksjonen. Derfor spenner jeg opp det store lerretet – den episke roman. Jeg vil være med å gjenopplive den store viktorianske romanen, vise hvor generøs den er, at den kan alt.
Du kan høre hele ukens BokPod her.
